Sjekk hvilke anmerkninger du har

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du har lovfestet rett til gratis innsyn i alt kredittopplysningsbyråene har registrert om deg. Å bruke den retten er noe av det klokeste du kan gjøre i en presset økonomi – for du kan ikke rydde i det du ikke har sett.

Mange som sliter med gjeld, går rundt med en diffus frykt for hva som «står på dem» – og lar være å sjekke, fordi uvissheten tross alt føles tryggere enn fasiten. Det er en menneskelig, men dyr strategi. Uten oversikt vet du ikke om du i det hele tatt har anmerkninger, om gamle og oppgjorte saker fortsatt blir stående med urette, eller om noen har kredittsjekket deg uten grunn. Fasiten er dessuten ofte mindre skremmende enn fantasien – og uansett er den gratis å få.

Denne guiden viser deg hvor du sjekker, hva du får se, og hva du gjør med det du finner.

Fem byråer – sjekk gjerne alle

For privatpersoner er det fem kredittopplysningsbyråer i Norge, ifølge Datatilsynets oversikt: Bislab, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Alle plikter å gi deg gratis innsyn i opplysningene de har registrert om deg.

Hvorfor sjekke flere enn ett? Fordi byråene er selvstendige virksomheter med hver sine databaser. En betalingsanmerkning skal i utgangspunktet være meldt til alle, men feil skjer – en oppgjort sak kan være slettet hos fire byråer og bli stående hos det femte. Og siden du aldri vet hvilket byrå banken eller utleieren bruker, er det bare kontroll hos alle som gir full trygghet. Det aktuelle kredittopplysningsbyrået plikter uansett å gi deg innsyn, svare på spørsmål om registreringene og rette det som er feil.

Slik ber du om innsyn

1. Gå til byråets nettside og finn innsynsløsningen – den ligger gjerne under «innsyn», «personvern» eller «mine opplysninger». De fleste byråene lar deg logge inn med BankID og se opplysningene dine med en gang.
2. Be om fullt innsyn: betalingsanmerkninger, frivillige pant, eventuell kredittscore og loggen over hvem som har kredittsjekket deg.
3. Gjenta hos neste byrå til du har vært gjennom alle fem. Sett av en kveld – det går fortere enn du tror.
4. Lagre eller skriv ut svarene. Dokumentasjonen er gull verdt hvis du senere må kreve retting eller vise en utleier at en gammel sak er oppgjort.

Dette får du se

Et innsyn hos et kredittopplysningsbyrå viser typisk:

• Betalingsanmerkninger: hvilke krav som er registrert, beløp, kilde (inkassoselskap eller Løsøreregisteret) og dato. Hver anmerkning skal knyttes til et konkret krav – står det noe du ikke kjenner igjen, er det et varsko.
• Frivillige pant og utleggsforretninger: registrerte utleggstrekk, utleggspant og «intet til utlegg».
• Kredittscore: flere byråer beregner en tallscore på deg – les mer om hvordan den brukes i kredittvurdering – slik tenker de som sjekker deg.
• Hvem som har sjekket deg: loggen over utleverte kredittopplysninger. Ukjente oppslag kan tyde på svindelforsøk – da bør du vurdere kredittsperre.

Husk gjeldsregistrene også

Kredittopplysningsbyråene viser mislighold – men de som kredittvurderer deg, ser også på gjelden din som betjenes som normalt. Den usikrede gjelden (forbrukslån, kredittkort og kjøpekreditter) er samlet i to gjeldsregistre med konsesjon: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon. Boliglån og billån er ikke med. Også her har du gratis innsyn, og en sjekk gir deg samtidig en ferdig oversikt over kredittkortene og forbrukslånene dine – et nyttig første steg mot å få full oversikt over gjelden. Se også vår omtale av gjeldsregistrene.

Fant du feil? Slik retter du

Innsynet er ikke bare til orientering – det er startpunktet for å rydde. De vanligste feilene og hva du gjør:

• Oppgjort krav som fortsatt står: Send byrået skriftlig krav om sletting med kopi av oppgjørsbekreftelsen. Anmerkninger skal slettes straks kravet er oppgjort.
• Anmerkning på omtvistet krav eller uten rettslig skritt: Krev sletting med henvisning til vilkårene i registreringsreglene.
• Krav du ikke kjenner igjen: Be innmelderen dokumentere kravet – bruk gjerne malen be om dokumentasjon. Kan det ikke dokumenteres, skal det bort.
• Ingen respons? Klag til Datatilsynet, som fører tilsyn med byråene.

Gjør innsyn til en vane

Står du midt i en gjeldsopprydding, bør innsyn ikke være en engangsøvelse. Sjekk deg selv når du har gjort opp et krav (for å se at slettingen skjedde), før du skal søke lån eller leie bolig (så du vet hva motparten får se), og ellers en gang i året. Ti minutter med BankID gir deg noe av det mest verdifulle som finnes i en trang økonomi: visshet. Og skulle innholdet i registrene vokse deg over hodet, trenger du ikke rydde alene – kommunens gjeldsrådgiver er gratis, og NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 hjelper deg i gang.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å sjekke egne betalingsanmerkninger?

Nei. Innsyn i egne opplysninger hos kredittopplysningsbyråene er en lovfestet rett og skal være gratis. Det samme gjelder innsyn i gjeldsregistrene. Vær skeptisk til tjenester som tar betalt for å «sjekke kredittverdigheten din» – alt de tilbyr, kan du få kostnadsfritt direkte fra byråene med BankID.

Ser andre at jeg har sjekket meg selv?

Nei. Eget innsyn er ikke en kredittsjekk og registreres ikke i loggen som banker og andre får se. Det påvirker heller ikke kredittscoren din. Du kan derfor trygt sjekke deg selv så ofte du ønsker – før lånesøknad, etter et oppgjør eller bare for å ha oversikt.

Hvorfor viser byråene forskjellige opplysninger om meg?

Byråene er selvstendige selskaper med egne databaser, og selv om anmerkninger i utgangspunktet meldes bredt, kan oppdateringer og slettinger skje til ulik tid – eller i verste fall svikte hos ett byrå. Finner du en opplysning hos ett byrå som er slettet hos de andre, krever du retting direkte hos byrået der feilen står, med dokumentasjonen din vedlagt.

Hva er forskjellen på kredittopplysningsbyråene og gjeldsregistrene?

Kredittopplysningsbyråene registrerer mislighold – betalingsanmerkninger og utfall hos namsmannen – og beregner kredittscore. Gjeldsregistrene viser den usikrede gjelden din slik den faktisk er i dag: forbrukslån, kredittkort og kjøpekreditter, også når alt betales som avtalt. Banker bruker begge deler når de vurderer en søknad, så det lønner seg å kjenne innholdet i begge.