Nye regler for gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Fra 1. januar 2025 gjelder nye regler for gjeldsordning – de største endringene siden loven kom i 1992. Terskelen for å søke er senket, namsmannen har fått plikt til å veilede deg, og gjeldsordning er ikke lenger noe du bare kan få én gang i livet.

Endringene kom med endringslov 25. juni 2024 nr. 56, som trådte i kraft 1. januar 2025. Målet fra lovgivers side var tydelig: flere av dem som faktisk kvalifiserer til gjeldsordning, skal søke – og prosessen skal bli enklere, raskere og mer forutsigbar. Effekten lot ikke vente på seg: tidlig i 2025 økte søknadstallene med rundt 50 prosent.

Vær oppmerksom på at mye av det som ligger på nettet om gjeldsordning, ble skrevet før 2025 og er utdatert. Denne artikkelen gir deg reglene slik de faktisk gjelder nå. Er du ny til temaet, kan du gjerne starte med hva er gjeldsordning? og komme tilbake hit.

Egenforsøket er fjernet – du søker direkte

Dette er den viktigste endringen for deg som vurderer å søke. Frem til utgangen av 2024 krevde loven at du «etter evne» hadde forsøkt å komme frem til en ordning med kreditorene på egen hånd før du kunne søke gjeldsordning. I praksis ble dette kravet en høy og til dels vilkårlig terskel: mennesker som allerede var utslitt av gjeldsbyrden, måtte dokumentere brevvekslinger og forhandlingsforsøk med kanskje titalls kreditorer – og risikerte avslag hvis namsmannen mente forsøket ikke var grundig nok.

Fra 1. januar 2025 er kravet fjernet i sin helhet. Du kan gå rett til namsmannen og søke, uansett om du har forsøkt å forhandle med kreditorene eller ikke. Står det noe annet på et nettsted du leser, er informasjonen utdatert.

Namsmannen har fått utvidet veiledningsplikt

Sammen med det fjernede egenforsøket kom en styrket rolle for namsmannen: en utvidet plikt til å veilede deg gjennom hele prosessen – fra før du søker, via utfylling av søknaden, til forslaget til gjeldsordning er på plass. Du skal altså ikke stå alene med skjemaer og juridiske vurderinger. Dette er særlig viktig fordi mange søkere er slitne og har dårlige erfaringer med å be systemet om hjelp.

I praksis betyr det at du kan kontakte namsmannen der du bor og be om veiledning allerede før du har bestemt deg. Namsmannen skal hjelpe deg å forstå vilkårene, hva som må dokumenteres, og hvordan prosessen vil se ut i din sak. Se også artikkelen om namsmannen som veileder.

Ordningsperioden: fortsatt fem år – men kan bli kortere

Her er det viktig å være presis, for dette er punktet flest misforstår: Hovedregelen er fortsatt en ordningsperiode på fem år. Det som er nytt fra 2025, er at perioden kan settes kortere når særlig belastende sosiale forhold tilsier det – for eksempel alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov.

Enkelte nettsteder har fremstilt det som at «tre år er den nye normalen». Det stemmer ikke. Kortere periode er et unntak for særlige tilfeller, ikke en ny hovedregel. Regn med fem år, og se en eventuell kortere periode som en mulighet namsmannen eller retten kan vurdere i din konkrete sak. Les mer om hvordan årene forløper i gjeldsordningsperioden år for år.

Etterperioden er fjernet

Etter de gamle reglene var du ikke helt ferdig når ordningsperioden var over: I en etterperiode på to år kunne arv, gevinster og lignende tilfeldige berikelser fortsatt kreves omfordelt til kreditorene. Denne regelen er fjernet fra 1. januar 2025.

Nå gjelder et enklere og rausere prinsipp: Når ordningen er fullført, er du ferdig. Arver du penger eller vinner i Lotto uken etter siste innbetaling, er pengene dine. Det som dukker opp underveis i ordningsperioden, skal derimot fortsatt som hovedregel gå til kreditorene – se artikkelen om arv, gevinst og økt inntekt under ordningen.

Preklusjon: krav som ikke meldes, faller bort

En nyhet som rydder kraftig opp i prosessen: Når gjeldsforhandling åpnes, kunngjøres det hos Brønnøysundregistrene, og kreditorene får en frist på seks uker til å melde kravene sine. Etter de nye reglene er denne fristen preklusiv for profesjonelle aktører: Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke meldes innen fristen, faller bort. Pantesikrede krav er unntatt.

For deg som skyldner betyr preklusjonen to ting. For det første blir gjeldsoversikten i ordningen komplett og endelig – ingen «glemte» inkassokrav kan dukke opp igjen senere. For det andre flyttes ansvaret dit det hører hjemme: hos de profesjonelle kreditorene. Det er deres jobb å følge med på kunngjøringene, ikke din jobb å jage dem. Mer om dette i artiklene om gjeldsforhandlingsperioden og kreditorenes rolle.

Gjeldsordning mer enn én gang

Frem til 2025 var hovedregelen hard: gjeldsordning fikk du bare én gang i livet. Det rammet blant annet mennesker som fullførte en ordning, kom seg på beina – og så ble truffet av ny sykdom, uførhet eller samlivsbrudd mange år senere, uten noen nødutgang.

Etter lovendringen åpner gjeldsordningsloven § 1-4 for at du kan få gjeldsordning mer enn én gang. Hovedregelen er at det tidligst kan skje fem år etter at forrige ordning ble fullført, og vurderingen er strengere enn ved førstegangssøknad – blant annet av hvordan den nye gjelden oppsto. Men døren er ikke lenger stengt. Vi går gjennom detaljene i gjeldsordning for andre gang.

Hva betyr endringene for deg?

Summen av endringene er at gjeldsordning har blitt et mer tilgjengelig og mer humant verktøy:

• Lavere terskel for å søke – ingen dokumentasjon av egenforsøk, og søknaden er fortsatt gratis.
• Mer hjelp underveis – namsmannen plikter å veilede deg fra start til mål.
• Tryggere prosess – preklusjonsregelen sikrer at alle profesjonelle krav kommer på bordet én gang for alle.
• Renere avslutning – ingen etterperiode; fullført ordning betyr faktisk ferdig.
• En ny sjanse finnes – også for deg som har hatt gjeldsordning før.

Hvis du har vurdert gjeldsordning tidligere og latt være å søke – kanskje nettopp på grunn av egenforsøkskravet eller «én gang i livet»-regelen – kan det være god grunn til å vurdere saken på nytt nå. Start med vilkårene, eller gå rett til søknadsguiden.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg fortsatt prøve å ordne opp selv før jeg søker gjeldsordning?

Nei. Kravet om egenforsøk ble fjernet 1. januar 2025. Du kan søke namsmannen direkte uten å ha kontaktet kreditorene først, og uten å dokumentere noen forhandlingsforsøk. Nettsider som fortsatt skriver at du må ha forsøkt selv først, bygger på de gamle reglene og er utdaterte. Det kan likevel i noen tilfeller lønne seg å undersøke en frivillig avtale med kreditorene – men det er valgfritt.

Er det riktig at gjeldsordning nå bare varer tre år?

Nei, det er en vanlig misforståelse. Hovedregelen er fortsatt en ordningsperiode på fem år. Det nye fra 2025 er at perioden kan settes kortere når særlig belastende sosiale forhold foreligger – for eksempel alvorlig sykdom eller krevende omsorgsoppgaver. Det er et unntak som vurderes konkret i hver sak, ikke en ny normalperiode.

Hva skjer med krav som kreditor glemmer å melde?

Når gjeldsforhandling åpnes og kunngjøres, har kreditorene seks uker på seg til å melde krav. For finansforetak og inkassoforetak er fristen preklusiv: krav som ikke meldes i tide, faller bort og kan ikke kreves senere. Unntaket er pantesikrede krav, som beholder sin sikkerhet. For deg betyr regelen at gjeldsordningen gir en komplett og endelig oversikt over gjelden.

Jeg har hatt gjeldsordning før – kan jeg virkelig søke igjen?

Ja. Etter de nye reglene i gjeldsordningsloven § 1-4 er gjeldsordning mer enn én gang mulig. Hovedregelen er at det må ha gått minst fem år siden forrige ordning ble fullført, og namsmannen vurderer strengere hvordan den nye gjelden har oppstått. Har livet gitt deg en ny smell etter fullført ordning, er døren altså ikke lenger stengt.