Livsoppholdssatser ved utleggstrekk

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Uansett hvor stor gjelden er, kan ingen trekke deg så hardt at du ikke har nok igjen til å leve. Livsoppholdssatsene er lovfestede minstebeløp du alltid har krav på å beholde – og fra 1. juli 2026 gjelder nye, høyere satser.

Når namsmannen beslutter utleggstrekk i lønn eller trygd, er ikke spørsmålet «hvor mye skylder du?», men «hvor mye trenger du for å leve?». Alt du og husstanden din med rimelighet trenger til underhold, er vernet. Først når det er satt av penger til livsopphold og bolig, kan det overskytende trekkes til kreditorene. Grensene er ikke opp til den enkelte saksbehandlers magefølelse – de står i en egen forskrift om livsoppholdssatser (forskrift 13. juni 2014 nr. 724), som justeres hvert år.

Denne artikkelen gir deg hele tabellen for perioden 1. juli 2026 til 30. juni 2027, forklarer hva satsene skal dekke – og hva du gjør hvis trekket ditt ikke lar deg beholde det du har krav på.

Derfor finnes livsoppholdssatsene

Tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven slår fast et grunnprinsipp: Det kan bare tas utleggstrekk i den delen av inntekten som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg selv og husstanden din. Prinsippet er gammelt, men før 2014 varierte praksisen mye fra kontor til kontor. Derfor kom forskriften om livsoppholdssatser, som gir hele landet felles, forutsigbare beløp.

Satsene brukes i to situasjoner: når namsmannen (eller Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten) fastsetter utleggstrekk, og når det beregnes hva du skal betale under en gjeldsordning. Beløpene er de samme, men denne artikkelen handler om utleggstrekk.

Merk ordet minstebeløp. Satsene er standard utgangspunkt, men namsmannen skal alltid gjøre en konkret vurdering av din situasjon. Har du dokumenterte nødvendige utgifter utover det vanlige – for eksempel høye helseutgifter – kan det gi grunnlag for å beholde mer.

Satsene fra 1. juli 2026 – full tabell

Disse satsene gjelder fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027 (fastsatt ved forskriftsendring FOR-2026-06-24-1259):

Er du gift eller samboer, er logikken slik: Bor du sammen med en partner som har egen inntekt, brukes satsen på 9 644 kr for deg – dere deler stordriftsfordelene i husholdningen. Forsørger du partneren din, skal du beholde 19 288 kr, altså to «parsatser».

Barnetillegg – per barn du forsørger

For hvert barn du forsørger og bor sammen med, legges det til et månedlig beløp etter barnets alder:

Et eksempel: Forsørger du tre barn på 3, 7 og 12 år, blir samlet barnetillegg 3 645 + 4 835 + 6 102 = 14 582 kr per måned – i tillegg til din egen livsoppholdssats og boutgiftene.

Har du fire eller flere barn, gjøres det et fradrag på 20 prosent i tillegget fra og med barn nummer fire. Fradraget beregnes av satsen for det yngste barnet – med et yngstebarn på 2 år utgjør det 729 kr per måned. Husk også at barnetrygden er helt utenfor regnestykket – det kan aldri tas utleggstrekk i barnetrygd, og den skal heller ikke regnes som inntekt i trekkberegningen.

Samværstillegg når barna bor hos den andre forelderen

Har du samvær med barn som bor fast hos den andre forelderen, koster også det penger – mat, aktiviteter og utstyr når barna er hos deg. Derfor gis det et samværstillegg, gradert etter hvor mye samvær du har (samværsklasse 1–4, der klasse 4 er mest) og barnets alder:

Beløpene er per barn per måned. Ved samvær med tre eller flere barn gjøres et fradrag på 20 prosent fra og med barn nummer tre. Samværsklassen følger som regel det som er avtalt eller fastsatt om samværet – gi namsmannen beskjed hvis samværsordningen din ikke er fanget opp i trekkberegningen.

Dette skal satsen dekke – og dette kommer i tillegg

Livsoppholdssatsen skal dekke de alminnelige, løpende forbruksutgiftene i husholdningen:

• Mat og drikke
• Klær og sko
• Strøm og oppvarming
• Innboforsikring
• Kollektivtransport til daglige gjøremål
• Telefon, internett og mediebruk
• Helse- og hygieneartikler, fritid og andre dagligvarer

Legg spesielt merke til strøm og innboforsikring: mange tror dette er boutgifter som skal dekkes i tillegg, men begge ligger inne i livsoppholdssatsen.

Boligutgiftene kommer derimot i tillegg. Faktiske, rimelige utgifter til husleie eller betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnader og nødvendig vedlikehold skal dekkes ved siden av satsen, krone for krone. Dette er så viktig – og så ofte kilde til feil i trekkberegninger – at vi har viet en egen artikkel til boutgifter ved utleggstrekk.

Slik brukes satsene når trekket beregnes

Regnestykket namsmannen setter opp, er i prinsippet enkelt. Fra nettoinntekten din (etter skatt) trekkes summen av livsoppholdssats, eventuelle barnetillegg og samværstillegg, og dokumenterte boutgifter. Det som blir igjen, kan trekkes.

Et forenklet eksempel: En enslig forelder har 34 000 kr utbetalt i måneden etter skatt, en husleie på 10 500 kr og ett barn på 8 år boende hos seg. Da skal dette beholdes:

1. Livsopphold enslig: 11 388 kr
2. Barnetillegg (6–10 år): 4 835 kr
3. Boutgifter (husleie): 10 500 kr

Til sammen 26 723 kr er vernet. Maksimalt utleggstrekk blir da 34 000 − 26 723 = 7 277 kr per måned – uansett hvor stor gjelden er. Er inntekten lavere enn summen av livsopphold og boutgifter, er det ikke rom for trekk i det hele tatt; da ender saken gjerne med «intet til utlegg». Vil du teste dine egne tall, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren.

Satsene er et utgangspunkt – ikke et tak

Forskriften sier at satsene skal legges til grunn ved vurderingen, men namsmannen skal alltid gjøre en konkret helhetsvurdering av husstandens situasjon. Det betyr at du i noen tilfeller har krav på å beholde mer enn tabellene viser:

• Nødvendige helseutgifter – dokumenterte utgifter til medisiner og behandling utover det vanlige kan gi grunnlag for et høyere beløp.
• Særlige utgifter knyttet til barn – kostnader som følger av barns dokumenterte, særskilte behov.
• Andre tvingende utgifter – utgifter du ikke kan velge bort, og som ikke naturlig dekkes av satsen.

Nøkkelordet er dokumentasjon. Namsmannen kan bare ta hensyn til det som er opplyst og sannsynliggjort. Når du får varsel om utleggsforretning eller trekk, blir du bedt om å redegjøre for økonomien din – det er her du legger frem alt: husstandens sammensetning, boutgifter, samværsordning og eventuelle særlige utgifter. Jo mer komplett bildet er, desto riktigere blir trekket fra dag én.

Motsatt vei gjelder også: satsene forutsetter en nøktern livsførsel så lenge trekket løper. Det er tungt – men det er tidsbegrenset. Et vanlig utleggstrekk kan som hovedregel ikke vare lenger enn 2 år (skatt og bøter inntil 5 år, bidrag lenger), og blir gjelden nedbetalt før, stopper trekket tidligere.

Når livssituasjonen endrer seg

Et utleggstrekk fastsettes ut fra situasjonen din på beslutningstidspunktet – men livet står ikke stille i to år. Får du barn, blir samboer, mister overtiden, går over på trygd eller får høyere husleie, stemmer ikke regnestykket lenger. Da skal trekket justeres, men det skjer ikke av seg selv: det er du som må melde fra til namsmyndigheten som besluttet trekket, med dokumentasjon på endringen.

Det samme gjelder motsatt vei – stiger inntekten din vesentlig, kan kreditor be om at trekket økes. Uansett hvem som tar initiativet, er rammen den samme: livsoppholdssatsene og de faktiske boutgiftene dine ligger i bunn og kan aldri røres.

Satsene justeres 1. juli hvert år

Livsoppholdssatsene justeres 1. juli hvert år i takt med konsumprisindeksen. Det har to praktiske konsekvenser for deg. For det første: sjekk alltid at det er de gjeldende satsene som er brukt i din trekkberegning – et trekk som ble fastsatt i fjor, bygger på fjorårets satser. For det andre: et løpende trekk skal ta høyde for at satsene øker. Opplever du at trekket «spiser» av den nye, høyere satsen etter en justering, er det god grunn til å be om ny beregning.

Trukket for hardt? Slik får du justert trekket

Sitter du igjen med mindre enn satsene og boutgiftene dine tilsier, skal du ikke vente. Du kan klage på utleggstrekket når som helst i trekkperioden – det koster ingenting, og du trenger ikke advokat. Legg ved dokumentasjon på inntekt, boutgifter og forsørgeransvar, og vis konkret til satsene i tabellene over. Vi har laget en ferdig brevmal for klage på utleggstrekk du kan bruke.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye har jeg krav på å beholde ved utleggstrekk?

Fra 1. juli 2026 skal en enslig beholde minst 11 388 kr per måned til livsopphold, en gift/samboende 9 644 kr, med tillegg på 3 645–7 020 kr per barn etter alder. I tillegg skal faktiske, rimelige boutgifter dekkes fullt ut. Det er bare inntekt utover dette som kan trekkes.

Dekker livsoppholdssatsen også strøm og husleie?

Strøm ja, husleie nei. Satsen skal dekke alminnelige forbruksutgifter som mat, klær, strøm, innboforsikring og transport. Boligutgifter – husleie, boliglånsbetjening, kommunale avgifter, felleskostnader og boligforsikring – regnes ikke som en del av satsen og skal dekkes i tillegg, etter faktiske og rimelige kostnader.

Hvor ofte endres livsoppholdssatsene?

Satsene justeres 1. juli hvert år i takt med konsumprisindeksen, fastsatt i forskriften om livsoppholdssatser. Satsene i denne artikkelen gjelder fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027. Har du et løpende trekk, bør du sjekke at beregningen bygger på gjeldende satser – og be om justering hvis den ikke gjør det.

Gjelder de samme satsene ved gjeldsordning?

Ja, det er samme forskrift og samme beløp som brukes når det beregnes hva du skal beholde under en gjeldsordning. Vurderingene rundt kan likevel slå litt ulikt ut, blant annet for boligutgifter og varigheten – se egen artikkel om livsopphold ved gjeldsordning.

Hva gjør jeg hvis trekket ikke lar meg beholde nok?

Klag til namsmyndigheten som har besluttet trekket. Det kan du gjøre når som helst så lenge trekket løper, det er gratis, og du trenger ikke advokat. Dokumenter inntekt, boutgifter og forsørgeransvar, og vis til gjeldende satser. Får du ikke medhold, kan saken bringes videre til tingretten.