Inkassoloven enkelt forklart

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Inkassoloven fra 1988 bestemmer hvordan ubetalte krav kan drives inn i Norge – og den er skrevet minst like mye for å beskytte deg som skylder penger, som for å hjelpe dem som krever dem inn. Her får du hovedreglene på vanlig norsk.

Lovtekster er sjelden hyggelesning, og aller minst når man gruer seg for innholdet. Men inkassoloven er faktisk verdt å bli kjent med hvis du har krav mot deg: den setter absolutte grenser for hva inkassoselskapet kan gjøre, hva innkrevingen kan koste, og hvordan du skal behandles. Kjenner du reglene, kan du møte inkassobrev med kontroll i stedet for uro.

Nedenfor går vi gjennom lovens viktigste regler slik de gjelder i 2026. Merk at en ny inkassolov ble vedtatt i mai 2026 – men den er ikke trådt i kraft, så det er fortsatt 1988-loven som gjelder. Mer om det til slutt.

Hva inkassoloven handler om – og hvem den gjelder

Inkassoloven regulerer inndriving av forfalte pengekrav. Den gjelder både når et profesjonelt inkassoselskap driver inn krav for andre – såkalt fremmedinkasso – og når kreditor krever inn egne krav, egeninkasso. Å drive inkassovirksomhet for andre krever bevilling, og virksomheten står under tilsyn av Finanstilsynet. Det betyr at inkassoselskapet du møter, ikke er en hvilken som helst pengeinnkrever: det opererer på lisens, etter regler, med et tilsyn i ryggen som kan reagere.

For deg som skyldner er lovens systematikk god å kjenne: først skal du varsles (§§ 9–10), innkrevingen skal være ryddig (§ 8), og kostnadene du kan belastes er maksimert (inkassoforskriften). Vi tar reglene én for én.

§ 8: God inkassoskikk – den store beskyttelsesregelen

Lovens viktigste bestemmelse for deg er § 8 om god inkassoskikk. Den krever at all inkassovirksomhet drives i samsvar med god inkassoskikk, og forbyr metoder som utsetter noen for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe». Oversatt til hverdagsspråk betyr det blant annet at inkassoselskapet ikke kan:

• true med noe de ikke har rett til å gjøre, eller gi misvisende opplysninger om konsekvensene av å ikke betale
• utsette deg for trakasserende pågang eller press som går lenger enn saklig innkreving tilsier
• henge deg ut eller opptre slik at utenforstående unødig får vite om gjelden din

Regelen gjelder gjennom hele innkrevingen – fra første brev til siste krone. Opplever du brudd, kan du klage på inkassoselskapet til Finansklagenemnda Inkasso. Det er gratis, og ved brudd på god inkassoskikk kan du etter loven slippe å dekke inkassokostnadene.

§§ 9–11: Varslene du har krav på

Loven bygger inn tre «bremseklosser» som sikrer at ingen sak går videre uten at du er varslet og har fått tid til å handle:

1. Inkassovarsel (§ 9). Før et krav kan sendes til inkasso, skal du ha skriftlig varsel med minst 14 dagers betalingsfrist. Varselet kan tidligst sendes 14 dager etter forfall. Les mer om purring og inkassovarsel.
2. Betalingsoppfordring (§ 10). Når saken er blitt inkassosak, skal du få en betalingsoppfordring som spesifiserer kreditor, krav, hovedstol, renter og kostnader – med minst 14 dagers ny frist og opplysning om klageretten.
3. Fersk betalingsoppfordring før rettslige skritt (§ 11). Er betalingsoppfordringen eldre enn seks måneder, må ny sendes før kravet kan bringes inn for forliksråd eller namsmann.

Summen av fristene betyr at det i praksis alltid går minst seks uker fra forfall til rettslige skritt overhodet er mulig – som regel mye lenger. Se hele tidslinjen i inkasso steg for steg.

Kostnadsreglene: lovbestemte maksimalsatser

Inkassoloven med tilhørende inkassoforskrift setter tak på hva innkrevingen kan koste deg. Alt er knyttet til inkassosatsen, som i 2026 er 750 kr. Ved egeninkasso – når kreditor krever inn selv – er gebyrene maks 38 kr for purring og inkassovarsel og maks 113 kr for betalingsoppfordring. Overtar et inkassoselskap, kreves inkassosalær i stedet for gebyrene, etter en tabell som følger kravets størrelse – med «lett» sats først og dobbel, «tung» sats tidligst 28 dager etter oversittet betalingsfrist. Hele tabellen og reglene finner du i artikkelen om inkassosalær og gebyrer.

Tilsyn og klage: hvem som passer på

To instanser våker over inkassobransjen. Finanstilsynet gir bevillinger og fører tilsyn med at inkassoforetakene følger loven – og kan i alvorlige tilfeller inndra bevillingen. Finansklagenemnda Inkasso behandler klager fra deg som skyldner: gratis, skriftlig og med både forbruker- og bransjerepresentanter i nemnda. Betalingsoppfordringen skal opplyse deg om denne klageretten.

I tillegg har forliksråd og namsmann sine egne kontrollfunksjoner når en sak går rettslig – ingen del av løpet er altså uten oppsyn.

Ny inkassolov er vedtatt – men gjelder ikke ennå

I mai 2026 vedtok Stortinget en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19) som skal avløse 1988-loven. Den er imidlertid ikke trådt i kraft per juli 2026 – ikrafttredelse er ventet tidligst i 2027, og dato er ikke fastsatt. Frem til da er det reglene i denne artikkelen som gjelder fullt ut.

For deg betyr det to ting: Alt du leser her om varsler, frister, satser og klagerett gjelder for krav du har mot deg nå. Og når den nye loven en gang trer i kraft, vil vi oppdatere artiklene på dette nettstedet – du trenger ikke selv holde øye med lovarbeidet.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken inkassolov gjelder i 2026?

Inkassoloven fra 1988 med tilhørende inkassoforskrift. En ny inkassolov ble vedtatt 22. mai 2026, men den er ikke trådt i kraft – det ventes tidligst i 2027, og noen dato er ikke fastsatt. Alle frister, gebyrer og salærsatser du møter i inkassosaker i 2026, følger derfor fortsatt 1988-loven og dens forskrift.

Hva er den viktigste rettigheten min etter inkassoloven?

Kravet om god inkassoskikk i § 8 – forbudet mot urimelig påtrykk, skade eller ulempe – er selve grunnmuren. I tillegg gir varslingsreglene deg rett til skriftlig inkassovarsel og betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist i hvert ledd, og kostnadsreglene setter absolutte tak på gebyrer og salær. Til sammen betyr det at du aldri lovlig kan overrumples eller flås i en inkassosak.

Gjelder inkassoloven også når kreditor krever inn selv?

Ja. Loven gjelder både fremmedinkasso, der et inkassoforetak med bevilling driver inn krav for andre, og egeninkasso, der kreditor selv står for innkrevingen. Kravene til god inkassoskikk og varsling gjelder i begge tilfeller. Enkelte kostnadsregler slår likevel ulikt ut, og profesjonell fremmedinkasso er underlagt bevillingsplikt og tilsyn fra Finanstilsynet.

Hva gjør jeg hvis inkassoselskapet bryter loven?

Dokumenter det som har skjedd – ta vare på brev, e-poster og notater fra samtaler – og klag først skriftlig til inkassoselskapet selv. Fører ikke det frem, klager du gratis til Finansklagenemnda Inkasso. Ved brudd på god inkassoskikk kan kravet på inkassokostnader falle bort, og alvorlige eller gjentatte brudd kan du også tipse Finanstilsynet om.