Alle norske kommuner har plikt til å tilby gratis økonomisk rådgivning til innbyggere med gjelds- og pengeproblemer. Det er ikke en tjeneste du må «kvalifisere» til – det er en rettighet du har, forankret i sosialtjenesteloven § 17.
Den kommunale gjeldsrådgiveren er for mange det viktigste enkeltmennesket på veien ut av gjeldsproblemer. Rådgiveren kjenner både regelverket, kreditorenes tenkemåte og de lokale forholdene – og kan følge saken din over tid, fra det første kartleggingsmøtet til gjelden er håndtert. Likevel er tilbudet overraskende ukjent: mange betaler private aktører dyrt for hjelp de kunne fått gratis av kommunen.
Her får du vite hva kommunens plikt faktisk innebærer, hvordan du får time, hva rådgiveren kan gjøre for deg – og hva du kan gjøre hvis tilbudet i din kommune ikke holder mål.
Kort oppsummert
- Hvem har krav på hjelp?
- Alle innbyggere med økonomiske problemer – ingen behovsprøving av tjenesten
- Hva koster det?
- Ingenting – rådgivningen er gratis, uansett omfang
- Lovgrunnlag
- Sosialtjenesteloven § 17 (opplysning, råd og veiledning)
- Slik får du time
- Kontakt NAV-kontoret i kommunen din og be om økonomisk rådgivning
- Taushetsplikt?
- Ja – rådgiveren har taushetsplikt om alt du forteller
Kommunens plikt: sosialtjenesteloven § 17
Etter sosialtjenesteloven § 17 skal kommunen gi «opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer». Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er en sentral del av denne plikten. I praksis er tjenesten lagt til NAV-kontoret, som i Norge drives i partnerskap mellom stat og kommune.
Merk to ting ved ordlyden. For det første: plikten omfatter også å forebygge. Du trenger altså ikke vente til inkassobrevene hoper seg opp – du har krav på hjelp allerede når du ser at økonomien er i ferd med å skli. For det andre: tjenesten er ikke behovsprøvd slik økonomisk sosialhjelp er. Inntekten og formuen din er uten betydning for retten til rådgivning; det holder at du har et økonomisk problem du trenger hjelp med. Penger.org har også en nyttig guide til gratis gjeldsrådgivning.
Hvordan kommunene organiserer tilbudet, varierer. Større kommuner har gjerne egne, spesialiserte gjeldsrådgivere – noen har hele fagmiljøer. Mindre kommuner kan løse plikten gjennom NAV-veiledere med økonomikompetanse eller interkommunalt samarbeid. Uansett organisering er innholdet i retten din det samme. Hos Inkassoguiden kan du lese mer om gratis gjeldsrådgivning fra kommunen.
Slik får du time hos gjeldsrådgiveren
Veien til rådgiveren er kortere enn mange tror:
- Kontakt NAV-kontoret i kommunen din. Møt opp, ring eller bruk de digitale kontaktmulighetene på nav.no. Si at du ønsker «økonomisk rådgivning» eller «gjeldsrådgivning» – da vet de hvor henvendelsen skal.
- Beskriv kort situasjonen. Du trenger ikke utlevere alt i første kontakt – men si fra hvis noe haster, for eksempel varsel om tvangssalg, utkastelse, stenging av strøm eller en klagefrist. Slike saker skal prioriteres.
- Få time – og forbered deg. Ventetiden varierer fra dager til noen uker. Bruk ventetiden godt: samle dokumenter og lag en gjeldsoversikt. Se sjekklisten i forbered deg til gjeldsrådgivning.
Er terskelen høy, kan du starte enda mykere: ring NAVs anonyme gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 (hverdager 9–15) først. Rådgiverne der hjelper deg å sortere situasjonen og forteller deg hvordan du går frem lokalt.
Dette gjør gjeldsrådgiveren for deg
Gjeldsrådgiverens verktøykasse er bred, og hjelpen tilpasses saken din. De vanligste oppgavene:
- Kartlegging: full oversikt over gjeld, inntekter, utgifter og eiendeler – ofte det viktigste enkeltsteget, fordi uoversiktlighet er en stor del av byrden.
- Budsjett: et realistisk oppsett som viser hva du kan betale, og hva du trenger til livsopphold og bolig. Se også sett opp et budsjett som holder.
- Kontroll av kravene: er salærer og gebyrer lovlige, er kravet foreldet, bør noe bestrides?
- Forhandling med kreditorer: betalingsavtaler, betalingsutsettelse, rentestopp eller en utenrettslig gjeldsordning. Kreditorer lytter erfaringsmessig mer når forslaget kommer fra en offentlig gjeldsrådgiver med et dokumentert budsjett i ryggen.
- Bistand mot det offentlige: hjelp til å forstå og eventuelt klage på utleggstrekk, kontakt med Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, og vurdering av om trekket ditt er riktig beregnet.
- Søknad om gjeldsordning: vurdering av om gjeldsordning er riktig for deg, og praktisk hjelp med søknaden til namsmannen. Siden 1. januar 2025 søker du direkte – uten krav om å ha forsøkt å ordne opp selv først – og det er gratis å søke.
Rådgiveren har taushetsplikt, og du bestemmer selv hva som skal gjøres i saken din. Ingenting sendes til kreditorer eller andre uten at du er med på det.
Hva rådgiveren ikke kan gjøre
Som med NAVs øvrige gjeldsrådgivning går det noen grenser: rådgiveren kan ikke betale eller slette gjelden din, ikke tvinge kreditorer til å godta en avtale, og ikke føre rettssaker for deg. Trenger du prosesshjelp – for eksempel i en tvist om et omstridt krav – er advokat og fri rettshjelp sporet videre. Men i det store flertallet av gjeldssaker er det nettopp rådgiverens verktøy som løser saken: oversikt, plan, forhandling og – der det trengs – gjeldsordning.
Hvis kommunen ikke leverer
Kvaliteten og kapasiteten varierer dessverre mellom kommuner. Opplever du å bli avvist, at ingen svarer, eller at ventetiden er uforsvarlig lang i en sak som haster, har du noen håndtak:
- Vis til loven. Be skriftlig om tjenesten og vis til sosialtjenesteloven § 17. En skriftlig henvendelse er vanskeligere å la ligge.
- Be om vedtak. Får du nei, be om en skriftlig avgjørelse med begrunnelse.
- Klag til Statsforvalteren. Avslag på tjenester etter sosialtjenesteloven kan påklages til Statsforvalteren, som også fører tilsyn med tjenestene.
- Bruk de nasjonale kanalene i mellomtiden. Telefonen 55 55 33 39 er alltid tilgjengelig på hverdager, og namsmannen har veiledningsplikt i saker om tvangsinnkreving og gjeldsordning.
Ikke la et dårlig førstemøte med systemet stoppe deg. Retten til økonomisk rådgivning er din uansett hvor du bor – og et vennlig, men bestemt «jeg ber om økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17» pleier å åpne dører.
Ofte stilte spørsmål
Hvem har rett til kommunal gjeldsrådgivning?
Alle innbyggere i kommunen som har økonomiske problemer eller står i fare for å få det. Tjenesten er ikke behovsprøvd – inntekt, formue og årsaken til problemene er uten betydning for retten til rådgivning. Du trenger heller ikke motta sosialhjelp eller andre ytelser fra NAV for å få time hos gjeldsrådgiveren.
Hva koster hjelp fra kommunens gjeldsrådgiver?
Rådgivningen er helt gratis, uansett hvor mange møter du trenger og hvor omfattende saken er. Kommunen kan ikke kreve betaling for tjenester etter sosialtjenesteloven § 17. Møter du aktører som vil ta betalt for gjeldshjelp, bør du lese om useriøse gjeldshjelpere før du signerer noe.
Hvor lang ventetid er det hos gjeldsrådgiveren?
Det varierer fra kommune til kommune – fra noen dager til flere uker. Haster saken din, for eksempel ved varsel om tvangssalg, utkastelse eller en frist som løper, skal du si tydelig fra om det ved bestilling; slike saker skal prioriteres. Bruk eventuell ventetid til å samle dokumenter og lage gjeldsoversikt, så går rådgivningen raskere.
Kan gjeldsrådgiveren forhandle med kreditorene mine?
Ja, det er en av rådgiverens vanligste oppgaver. Med fullmakt fra deg kan rådgiveren kontakte kreditorene, foreslå betalingsavtaler eller en utenrettslig ordning, og dokumentere betalingsevnen din med et budsjett. Kreditorene er ikke forpliktet til å godta forslaget, men forslag fra en offentlig gjeldsrådgiver blir som regel tatt seriøst.
Kilder og videre lesing
- Sosialtjenesteloven (2009) § 17 om opplysning, råd og veiledning – Lovdata
- NAV – økonomi- og gjeldsrådgivning, telefon 55 55 33 39
- Statsforvalteren – klage på sosiale tjenester i NAV
- Gjeldsordningsloven (1992) med endringer fra 1. januar 2025
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.