Livsoppholdssatser ved gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Under en gjeldsordning beholder du et fast beløp til livsopphold pluss de faktiske boutgiftene dine – alt overskytende går til kreditorene. Satsene er like for alle og fastsatt i forskrift, så du kan regne ut ganske presist hvordan økonomien din vil se ut.

For mange som vurderer gjeldsordning, er dette det store spørsmålet: hva sitter jeg igjen med å leve for? Svaret finnes i forskriften om livsoppholdssatser, som gjelder både ved gjeldsordning og ved utleggstrekk. Satsene justeres hvert år 1. juli i takt med prisveksten. Her får du satsene som gjelder fra 1. juli 2026, i fulle tabeller – og forklaringen på hvordan de brukes i praksis. På Livsopphold.com finner du et eget nettsted viet livsoppholdssatsene.

Slik fungerer livsoppholdet i en gjeldsordning

Regnestykket i en gjeldsordning er i prinsippet enkelt. Fra nettoinntekten din trekkes to poster: livsopphold etter de statlige satsene, og faktiske, rimelige boutgifter. Det som blir igjen – dividenden – fordeles mellom kreditorene gjennom hele ordningsperioden, som normalt er fem år.

Satsene er ikke et forhandlingskort. De følger av forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning, og de er like enten du bor i Oslo eller Vadsø, og enten du skylder én million eller ti. Det gir prosessen en forutsigbarhet mange opplever som en lettelse: ingen skal «prute» på maten din, og ingen kreditor kan kreve at du lever på mindre enn forskriften angir.

Er inntekten din så lav at det ikke blir noe igjen etter livsopphold og boutgifter – for eksempel fordi du lever av en trygdeytelse – kan resultatet bli en såkalt nullordning, der kreditorene ikke får dividende i det hele tatt. Også en nullordning ender med at gjelden slettes.

Satsene fra 1. juli 2026: voksne

Satsene nedenfor gjelder fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027 og skal dekke alminnelige forbruksutgifter – mat og drikke, klær og sko, strøm, innboforsikring, kollektivtransport, mobil og internett, helse og hygiene og lignende. Boutgifter kommer i tillegg, se lenger ned.

At satsen for gifte og samboende er lavere enn for enslige, skyldes at to husstandsmedlemmer deler på faste kostnader. Forsørger du ektefellen eller samboeren din – typisk fordi vedkommende er uten inntekt – legges det til grunn en dobbel sats på 19 288 kr for dere to samlet.

Barnetillegg: satser etter alder

Har du barn du forsørger, legges det til et beløp per barn, gradert etter barnets alder:

Har du fire eller flere barn, gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget fra og med barn nummer fire. Fradraget beregnes av satsen for det yngste barnet. Bakgrunnen er den samme stordriftstanken som for voksne: klær arves, måltider lages samlet, og noen kostnader deles.

Samværstillegg: når barna ikke bor fast hos deg

Har du samvær med barn som bor fast hos den andre forelderen, får du et samværstillegg. Tillegget avhenger av hvor omfattende samværet er – uttrykt i samværsklasse 1 til 4, der klasse 4 er mest samvær – og av barnets alder:

Beløpene er per barn per måned. Ved samvær med tre eller flere barn gjøres et fradrag på 20 prosent fra og med barn nummer tre.

Boutgifter kommer i tillegg

Livsoppholdssatsene omfatter ikke utgiftene til å bo. Boutgiftene dekkes i tillegg, med utgangspunkt i de faktiske kostnadene dine – så lenge de er rimelige. Som boutgifter regnes etter forskriften § 3 blant annet:

• husleie, eller betjening av boliglån hvis du eier
• felleskostnader i borettslag og sameier
• boligforsikring (forsikring av selve bygningen)
• kommunale avgifter og festeavgift
• nødvendig vedlikehold av boligen

Merk en detalj som ofte skaper forvirring: strøm og innboforsikring regnes ikke som boutgifter – de skal dekkes av selve livsoppholdssatsen. Hva som er «rimelige» boutgifter, vurderes konkret ut fra husstandens størrelse og boligmarkedet der du bor; bor du unødvendig dyrt, kan du bli møtt med at deler av boutgiften ikke godtas. Reglene om selve boligen – om du kan beholde den og hvordan pantegjeld håndteres – finner du i artikkelen om boligen din under gjeldsordning.

Et regneeksempel

Se for deg en enslig forelder med to hjemmeboende barn på 8 og 12 år, en nettoinntekt på 38 000 kr i måneden og en husleie på 12 000 kr:

Eksempelet er forenklet – i en virkelig sak kan det komme til poster som barnetilsyn eller særlige helseutgifter, og barnetrygd holdes utenfor beregningsgrunnlaget for trekk. Men hovedbildet stemmer: familien er sikret et definert nivå å leve på, og det er bare det reelle overskuddet som går til gjelden. Vil du gjøre et lignende overslag for din egen økonomi, kan du bruke budsjettkalkulatoren eller utleggstrekk-kalkulatoren.

Hva om pengene likevel ikke strekker til?

Satsene er nøkterne – det er meningen – men de skal være til å leve av. Skjer det noe i ordningsperioden som velter budsjettet, for eksempel sykdom, økte boutgifter eller at et barn kommer til, er ikke løsningen å misligholde ordningen i stillhet. Da kan du søke om å få endret gjeldsordningen slik at den speiler den nye situasjonen. Og trenger du noen å gå gjennom tallene med, er kommunens gjeldsrådgiver gratis, og NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 svarer på hverdager.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får jeg beholde under en gjeldsordning?

Fra 1. juli 2026 beholder en enslig 11 388 kr i måneden til livsopphold, gifte og samboende 9 644 kr hver, og den som forsørger ektefelle eller samboer 19 288 kr. I tillegg kommer barnetillegg etter barnas alder og de faktiske, rimelige boutgiftene dine. Alt som overstiger dette, går til kreditorene gjennom ordningsperioden.

Er strøm en boutgift eller en del av livsoppholdet?

Strøm er en del av livsoppholdet og skal dekkes av selve satsen – det samme gjelder innboforsikring. Som boutgifter regnes derimot husleie eller betjening av boliglån, felleskostnader, boligforsikring, kommunale avgifter og nødvendig vedlikehold. Skillet er viktig når du setter opp budsjettet for ordningsperioden, så du ikke regner samme utgift to ganger eller glemmer at strømmen må rommes i satsen.

Endres satsene underveis i gjeldsordningen min?

Ja. Satsene justeres 1. juli hvert år i takt med konsumprisindeksen, og det er de til enhver tid gjeldende satsene som brukes. I en femårig ordning vil livsoppholdet ditt dermed øke gradvis. Endrer livssituasjonen din seg mer grunnleggende – for eksempel ved sykdom eller flere barn – kan du i tillegg søke om endring av selve ordningen.

Hva skjer hvis inntekten min er for lav til å betale noe som helst?

Da kan resultatet bli en nullordning: en gjeldsordning der kreditorene ikke får utbetalt dividende, fordi inntekten din ikke overstiger livsopphold og boutgifter. Du følger ordningen på vanlig måte gjennom perioden, og gjelden slettes ved fullført ordning akkurat som ellers. Lav inntekt er altså ikke i seg selv et hinder for gjeldsordning – snarere tvert imot.