Utleggstrekk i lønn og trygd

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Utleggstrekk betyr at en del av lønnen eller trygden din går rett til kreditor før du får resten utbetalt. Men loven setter en klar grense: du skal alltid beholde nok til bolig og livsopphold for deg og familien din – uansett hvor stor gjelden er.

Å oppdage at lønnen er blitt mindre fordi namsmannen har besluttet trekk, er tøft. Mange opplever det som stemplende overfor arbeidsgiver og som et tap av kontroll over eget liv. Da er det verdt å vite at utleggstrekk er strengt regulert, at beregningen kan etterprøves – og at du kan klage når som helst hvis trekket er for høyt eller livet ditt endrer seg.

Denne artikkelen forklarer hva det kan trekkes i, hvordan trekket beregnes krone for krone, hvor lenge det kan vare, og hvilke rettigheter du har underveis.

Hva er utleggstrekk?

Utleggstrekk – ofte kalt lønnstrekk – er den vanligste formen for utlegg i Norge. Hjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 og dekningsloven § 2-7. Trekket besluttes av namsmannen (eller av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten for offentlige krav) etter en utleggsforretning, og gjennomføres av den som utbetaler inntekten din: arbeidsgiveren trekker i lønnen, NAV i trygden.

Trekket er altså ikke noe kreditor kan sette i gang selv. Det krever tvangsgrunnlag, begjæring, foreleggelse der du får uttale deg – og en konkret beregning av hva du kan avse.

Hva kan det trekkes i – og hva er fredet?

Etter dekningsloven § 2-7 kan det tas utleggstrekk i de fleste løpende utbetalinger som skal dekke livsoppholdet ditt:

• Lønn, honorarer og annen arbeidsinntekt
• Feriepenger
• Pensjon – både folketrygd og tjenestepensjon
• Trygdeytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og sykepenger

Men ikke alt kan røres. Barnetrygd kan det aldri trekkes i – den er barnas penger, ikke kreditorenes. Og uansett inntektstype gjelder hovedregelen i § 2-7: det kan bare trekkes i den delen av inntekten som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg selv og husstanden din. Har du inntekt på eller under denne grensen, blir det ikke noe trekk – da ender saken med «intet til utlegg».

Slik beregnes trekket

Beregningen følger en fast oppskrift. Namsmannen tar utgangspunkt i inntekten din og trekker fra det du har krav på å beholde:

1. Inntekt: Lønn, trygd eller pensjon – alt du får utbetalt løpende.
2. Minus skatt: Skattetrekket ditt går alltid foran.
3. Minus boutgifter: Faktiske, rimelige utgifter til husleie eller boliglån, kommunale avgifter og felleskostnader. Se hva som godtas i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk.
4. Minus livsopphold: De statlige livsoppholdssatsene for deg, eventuell ektefelle/samboer du forsørger, og barna dine. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kr per måned for en enslig, med egne tillegg per barn. Full tabell finner du i hovedartikkelen om livsoppholdssatser ved utleggstrekk.
5. = Trekket: Det som eventuelt er igjen, kan trekkes til kreditor.

Et forenklet eksempel: Kari er enslig uten barn og får utbetalt 30 000 kr etter skatt. Husleien med kommunale avgifter er 12 000 kr, og livsoppholdssatsen er 11 388 kr (fra 1. juli 2026). Da har hun krav på å beholde 23 388 kr – og trekket kan settes til inntil 6 612 kr per måned. Med lavere inntekt eller høyere boutgifter blir trekket mindre, eller null. Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren.

Hvor lenge kan trekket vare?

Et utleggstrekk fastsettes for en bestemt periode, og hovedregelen er maksimalt 2 år. For skattekrav og bøter kan trekket vare i inntil 5 år, og for bidragsgjeld gjelder ingen tidsgrense. Er ikke hele kravet dekket når perioden løper ut, kan kreditor riktignok begjære nytt utlegg – men da starter prosessen på nytt, med ny foreleggelse og ny beregning basert på situasjonen din da.

Trekket faller også bort tidligere hvis kravet blir nedbetalt, hvis du får medhold i en klage – eller hvis du får åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, som gir fire måneders betalingsutsettelse mens løsningen utredes.

Flere kreditorer samtidig: prioritet og samordning

Har flere kreditorer krav mot deg, bestemmer dekningsloven § 2-8 rekkefølgen. Noen kravstyper går alltid foran andre:

Innenfor samme prioritetsklasse gjelder som hovedregel «først i tid, best i rett»: den som fikk trekket først, får dekning først. Er hele det tilgjengelige beløpet allerede beslaglagt av et trekk med bedre prioritet, må neste kreditor vente.

Fra 1. januar 2026 er dette systemet i ferd med å bli enklere. Den nye innkrevingsloven samler statens innkreving i én Innkrevingsmyndighet i Skatteetaten, og nye utleggstrekk skal samordnes til ett trekk per skyldner: nye krav meldes inn i det eksisterende trekket i stedet for å utløse stadig nye trekkvedtak, og arbeidsgiveren din forholder seg til ett samlet trekk via a-meldingen. Ordningen rulles gradvis ut gjennom 2026, så eldre trekk følger de gamle reglene i en overgangsperiode. Les mer i artikkelen om samordning av flere trekk.

Arbeidsgiverens rolle – og din hverdag

Namsmannen sender trekkpålegget til arbeidsgiveren din (eller til NAV hvis du får trygd), som plikter å gjennomføre trekket og betale beløpet videre. Mange gruer seg mest til akkurat dette – at noen på lønningskontoret får vite om gjelden. Det er en forståelig følelse, men husk: opplysningene er underlagt taushetsplikt i lønnsbehandlingen, utleggstrekk er svært vanlig, og det sier ingenting om deg som ansatt. Gjeldsproblemer rammer folk i alle yrker.

For din egen økonomi er det lurt å sette opp et nytt budsjett basert på det du faktisk får utbetalt i trekkperioden, slik at ikke nye regninger misligholdes mens trekket løper. En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med å få kabalen til å gå opp – kommunens gjeldsrådgiver er gratis.

Trekket er for høyt? Da kan du klage – når som helst

Livet står ikke stille i to år. Blir du syk, mister jobb eller inntekt, får høyere husleie eller flere å forsørge, kan et trekk som var riktig i fjor, være altfor høyt i dag. Da har du en viktig rettighet: du kan klage på utleggstrekket når som helst i trekkperioden, helt gratis. Namsmannen skal da vurdere beregningen på nytt, og trekket kan settes ned eller stanses. Fører ikke klagen frem hos namsmannen, går den videre til tingretten.

Hvordan du går frem, ser du i artikkelen klag på utleggstrekket – der finner du også en ferdig brevmal.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan namsmannen trekke i lønnen min?

Det finnes ingen fast prosentsats. Namsmannen beregner trekket konkret: inntekten din minus skatt, minus faktiske og rimelige boutgifter, minus livsoppholdssatsene for deg og dem du forsørger. Bare det som da er igjen, kan trekkes. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kr per måned for en enslig, med tillegg per barn. Har du ingenting igjen etter fradragene, blir det ikke trekk.

Kan det trekkes i uføretrygd og andre NAV-ytelser?

Ja, de fleste trygdeytelser – uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger og pensjon – kan det tas utleggstrekk i, på samme vilkår som lønn: bare det som overstiger boutgifter og livsopphold kan trekkes. Barnetrygd er derimot alltid fredet og kan aldri trekkes i. Får du økonomisk sosialhjelp, regnes den heller ikke som inntekt det trekkes i.

Hvor lenge kan et utleggstrekk vare?

Hovedregelen er maksimalt to år for ett trekk. Skattekrav og bøter kan trekkes i inntil fem år, og bidragsgjeld har ingen tidsbegrensning. Etter perioden kan kreditor begjære nytt utlegg hvis gjelden ikke er dekket, men da gjøres hele vurderingen på nytt ut fra din situasjon på det tidspunktet – med ny mulighet for deg til å dokumentere og uttale deg.

Hva skjer med utleggstrekk etter den nye innkrevingsloven fra 2026?

Fra 1. januar 2026 er statens innkreving samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, og nye utleggstrekk samordnes gradvis til ett trekk per skyldner. Nye krav meldes inn i det eksisterende trekket, og arbeidsgiver forholder seg til ett samlet trekk via a-meldingen. 2026 er et overgangsår, så eldre trekk følger fortsatt de gamle reglene en stund. Grunnvernet ditt – boutgifter og livsopphold – er uendret.