Slik søker du gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Å søke gjeldsordning er enklere enn de fleste tror: Du fyller ut politiets skjema «Søknad om gjeldsforhandling» og leverer det til namsmannen der du bor. Det koster ingenting, du trenger ikke advokat – og namsmannen plikter å hjelpe deg underveis.

Siden 1. januar 2025 har veien til gjeldsordning vært kortere enn noen gang. Det gamle kravet om at du først måtte forsøke å ordne opp med kreditorene selv, er fjernet – du kan gå rett til namsmannen. Samtidig har namsmannen fått utvidet veiledningsplikt, slik at du ikke skal stå alene med skjemaer og vedlegg. Denne guiden tar deg gjennom hele søknadsprosessen: forberedelsene, skjemaet, vedleggene og hva som skjer etter at søknaden er levert.

Før du søker: skaff full oversikt

Søknaden krever at du oppgir all gjeld, all inntekt og alle eiendeler. Full åpenhet er ikke bare et formkrav – det er selve fundamentet for at ordningen skal bli riktig, og hull i opplysningene er en klassisk kilde til trøbbel senere. Bruk derfor litt tid på forarbeidet:

• Hent gjeldsoversikt fra gjeldsregistrene – der ligger all usikret gjeld (forbrukslån, kredittkort, kjøpekreditter). Gratis innsyn.
• Sjekk skatteetaten og namsmannen – for skattegjeld, offentlige krav og eventuelle utleggstrekk.
• Gå gjennom inkassobrev og kravsbrev – noter kreditor, saksnummer og beløp. Mangler du brev, kan du be inkassoselskapet om oppdatert saldo.
• Sett alt inn i én samlet oversikt – bruk gjerne vår mal for gjeldsoversikt, og se artikkelen få full oversikt over gjelden.

Søknaden steg for steg

1. Finn riktig namsmann. Søknaden leveres til namsmannen i politidistriktet der du bor – i byene ofte kalt namsfogden. Oversikt over kontorene finner du hos namsmannen og namsfogdene, eller ved å ringe politiet på 02800.
2. Hent skjemaet. Du bruker politiets skjema «Søknad om gjeldsforhandling», som finnes på politiet.no som PDF. Søknaden leveres på papir eller som utfylt PDF; en heldigital innsendingsløsning er ikke bekreftet lansert, så sjekk politiet.no for gjeldende leveringsmåte. En god ekstern gjennomgang av prosessen finner du også hos gjeldsordning via Namsfogden.
3. Fyll ut skjemaet. Du oppgir personopplysninger, husstand, inntekt, utgifter, eiendeler og all gjeld – med kreditor og beløp. Vær nøyaktig og fullstendig; usikre poster tar du med og merker som usikre. Namsmannen kan hjelpe deg med utfyllingen.
4. Legg ved dokumentasjon. Se vedleggslisten nedenfor. Mangler du noe, kan namsmannen veilede deg om hva som må innhentes.
5. Lever søknaden. Per post eller ved oppmøte hos namsmannen. Det påløper ingen gebyrer.
6. Følg opp henvendelser. Namsmannen går gjennom søknaden og ber ofte om utfyllende opplysninger eller en samtale. Svar så raskt du kan – det holder saken i bevegelse.

Vedleggene du bør ha klare

Nøyaktig hva som kreves, kan variere med situasjonen din, men regn med å dokumentere:

• Inntekt: lønnsslipper, trygdeutbetalinger eller pensjonsoversikt for de siste månedene
• Skattemelding og skatteoppgjør for de siste årene
• Boutgifter: husleiekontrakt eller lånedokumenter, samt kommunale avgifter og felleskostnader
• Gjeldsoversikt med kravsbrev/saldooppgaver fra kreditorene
• Dokumentasjon på eiendeler: bolig, bil, bankinnskudd og eventuelle verdipapirer
• Eventuell dokumentasjon på helse eller andre forhold som er relevante for saken

Hva skjer etter at søknaden er levert?

Namsmannen undersøker om vilkårene er oppfylt: at du er varig ute av stand til å betjene gjelden, og at en ordning ikke vil virke støtende. I denne fasen kan du bli innkalt til samtale, og namsmannen kan innhente opplysninger om økonomien din.

Blir søknaden innvilget, åpnes gjeldsforhandling. Det utløser tre ting med en gang: du får fire måneders betalingsutsettelse, åpningen kunngjøres hos Brønnøysundregistrene, og kreditorene får seks ukers frist til å melde kravene sine. Deretter utarbeides forslaget til gjeldsordning – med lovbestemt livsopphold til deg og betalingsplan for kreditorene. Hele denne fasen er beskrevet i artikkelen om gjeldsforhandlingsperioden.

Får du avslag, kan avgjørelsen klages inn for tingretten (gebyr: ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026) – og et avslag nå stenger ikke for en ny søknad senere, når forholdene har endret seg.

Gratis hjelp gjennom hele prosessen

Tre instanser står klare, alle gratis:

• Namsmannen – har etter de nye reglene en utvidet veiledningsplikt fra før søknad til ferdig ordning.
• NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon – 55 55 33 39, hverdager 9–15. Du kan ringe anonymt.
• Kommunal gjeldsrådgiver – lovfestet rett etter sosialtjenesteloven § 17; kan hjelpe med oversikt, vedlegg og selve søknaden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å få svar på søknaden?

Behandlingstiden varierer mellom namsmannskontorene og med sakens kompleksitet, og pågangen har vært stor etter regelendringene i 2025. Regn med at det kan ta noen måneder fra levert søknad til gjeldsforhandling eventuelt åpnes. Du kan korte ned tiden ved å levere en komplett søknad med alle vedlegg, og ved å svare raskt når namsmannen ber om mer.

Kan namsmannen hjelpe meg med å fylle ut søknaden?

Ja. Etter lovendringene 1. januar 2025 har namsmannen en utvidet veiledningsplikt som gjelder hele prosessen – også før og under utfyllingen av søknaden. Du kan kontakte namsmannen der du bor og be om veiledning uten å ha bestemt deg for å søke. I tillegg kan kommunens gjeldsrådgiver hjelpe deg gratis med både oversikt og utfylling.

Må jeg oppgi absolutt all gjeld i søknaden?

Ja. Søknaden skal gi et fullstendig bilde av økonomien din – all gjeld, all inntekt og alle eiendeler. Å holde noe tilbake er både et brudd på opplysningsplikten og direkte uklokt: uriktige eller mangelfulle opplysninger kan føre til avslag, og kan senere gi grunnlag for å oppheve en innvilget ordning. Er du usikker på en post, tar du den med og merker den som usikker.

Trenger jeg advokat for å søke gjeldsordning?

Nei. Gjeldsordningsprosessen er lagt opp slik at du ikke skal trenge advokat: skjemaet er standardisert, søknaden er gratis, og namsmannen plikter å veilede deg. I helt spesielle saker – for eksempel kompliserte tvister om enkeltkrav – kan juridisk bistand være nyttig, og da kan du undersøke fri rettshjelp. For de aller fleste er namsmannens veiledning tilstrekkelig.