Boutgifter ved utleggstrekk

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Før det kan trekkes én krone i lønnen eller trygden din, skal boutgiftene dine være dekket. Ikke en sjablong, ikke et rundt anslag – men dine faktiske, rimelige boligkostnader.

Mange som får utleggstrekk, opplever at regnestykket ikke går opp. Ofte ligger feilen nettopp her: boutgiftene er satt for lavt, er utdaterte eller mangler helt i beregningen. Det er alvorlig, for boligutgiftene kommer i tillegg til livsoppholdssatsene – de skal dekkes krone for krone før noe som helst kan gå til kreditorene.

Denne artikkelen forklarer hvilke utgifter som regnes som boutgifter, hva som faller utenfor, hva «rimelige» betyr i praksis – og hvordan du dokumenterer kostnadene dine slik at trekket blir riktig.

Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen

Forskriften om livsoppholdssatser (forskrift 13. juni 2014 nr. 724) skiller mellom to typer utgifter. Alminnelige forbruksutgifter – mat, klær, strøm, transport og lignende – dekkes av selve livsoppholdssatsen, som fra 1. juli 2026 er 11 388 kr per måned for en enslig. Boligutgifter behandles helt annerledes: de skal dekkes etter det de faktisk koster, så lenge kostnaden er rimelig.

Det betyr at to personer med samme inntekt og samme gjeld kan få svært ulike trekk. Den som betaler 14 000 kr i husleie, skal beholde mer enn den som betaler 7 000 kr. Systemet er bygget slik fordi boligkostnader varierer enormt – mellom landsdeler, mellom leid og eid bolig, og mellom livssituasjoner. En sjablong ville rammet vilkårlig.

Disse utgiftene regnes som boutgifter

Forskriften regner følgende som boligutgifter:

• Husleie – leier du bolig, er hele den avtalte leien utgangspunktet.
• Betjening av boliglån – renter og avdrag på lån med pant i boligen du bor i.
• Boligforsikring – forsikring av selve bygningen (ikke innbo).
• Kommunale avgifter – vann, avløp, renovasjon og feiing, samt eiendomsskatt der det kreves.
• Felleskostnader – månedlige fellesutgifter i borettslag og sameier.
• Nødvendig vedlikehold – reparasjoner som må til for at boligen skal være beboelig.

Betales noe av dette årlig eller kvartalsvis – typisk kommunale avgifter og forsikring – fordeles beløpet per måned i beregningen.

Dette er ikke boutgifter

To poster overrasker mange:

Strøm og oppvarming regnes ikke som boutgift. Strømmen ligger inne i livsoppholdssatsen, sammen med mat og klær. Du kan altså ikke kreve strømregningen dekket i tillegg – men til gjengjeld skal satsen aldri reduseres fordi du «bruker lite strøm».

Innboforsikring ligger også i livsoppholdssatsen. Det er bare forsikringen av selve boligen (bygningsforsikring) som er boutgift. For deg som leier, er dette sjelden et tema – utleier forsikrer bygget, du forsikrer innboet over livsoppholdssatsen.

Heller ikke utgifter til fritidsbolig, garasje du leier ved siden av, eller bolig nummer to regnes med. Det er kostnadene ved boligen du faktisk bor i, som er vernet.

«Faktiske og rimelige» – slik vurderes beløpet

Loven verner boutgifter som er faktiske og rimelige. Begge ordene har et innhold:

Faktiske betyr at det er de reelle kostnadene dine som teller – ikke gjennomsnittstall eller det namsmannen antar. Derfor er dokumentasjon avgjørende; udokumenterte utgifter blir fort satt skjønnsmessig, og gjerne lavere enn virkeligheten.

Rimelige betyr at det går en grense. Namsmannen vurderer boutgiftene opp mot hva som er nødvendig for deg og husstanden din, ut fra husstandens størrelse, boligmarkedet der du bor og situasjonen ellers. En vanlig leilighet til markedsleie er så godt som alltid rimelig. En stor enebolig med høy belåning kan derimot bli vurdert som mer enn husstanden trenger.

Avkorting ved urimelig høye boutgifter

Vurderes boutgiftene som urimelig høye, dekkes ikke hele beløpet – det legges i stedet til grunn et lavere beløp, tilsvarende det en rimelig bolig ville kostet for din husstand. Det kalles gjerne avkorting. I praksis skjer det ikke over natten: du kan ikke uten videre tvinges til å flytte, og det tas hensyn til at det tar tid å områ seg. Men signalet er reelt – står valget mellom en svært dyr bolig og et trekk som aldri monner, kan namsmannen legge en nøkternere boligkostnad til grunn i beregningen.

Slik dokumenterer du boutgiftene dine

Når namsmannen varsler om utleggsforretning, blir du bedt om å opplyse om økonomien din. Her avgjøres ofte hele trekket – så bruk muligheten godt:

1. Husleie: leiekontrakt og kvittering eller kontoutskrift som viser betalt leie.
2. Boliglån: nedbetalingsplan eller årsoppgave fra banken som viser terminbeløpet.
3. Kommunale avgifter og eiendomsskatt: faktura fra kommunen.
4. Felleskostnader: faktura eller oppstilling fra borettslaget/sameiet.
5. Boligforsikring: forsikringsavtale med årspremie.

Send kopier, ikke originaler, og lag gjerne en enkel månedsoppstilling der årlige beløp er delt på tolv. Og like viktig: meld fra når utgiftene endrer seg. Øker husleien eller renten på boliglånet, skal trekket justeres – men det skjer sjelden automatisk. Det er du som må si fra.

Hvis boutgiftene dine ikke er tatt hensyn til

Oppdager du at trekket er beregnet uten boutgiftene dine, med utdaterte tall eller med et skjønnsmessig beløp som er lavere enn virkeligheten, kan du klage på utleggstrekket. Det kan du gjøre når som helst i trekkperioden, det er gratis, og en godt dokumentert klage fører ofte frem. Bruk gjerne brevmalen for klage på utleggstrekk, og legg ved dokumentasjonen nevnt over. Vil du først sjekke om trekket ditt ser riktig ut, kan du legge inn tallene dine i utleggstrekk-kalkulatoren.

Ofte stilte spørsmål

Skal strømregningen dekkes i tillegg til livsoppholdssatsen?

Nei. Strøm og oppvarming regnes ikke som boutgift, men som en alminnelig forbruksutgift som ligger inne i livsoppholdssatsen – på samme måte som mat, klær og innboforsikring. Det er bare de rene boligkostnadene, som husleie, boliglånsbetjening, kommunale avgifter, felleskostnader og boligforsikring, som dekkes i tillegg etter faktiske, rimelige beløp.

Kan namsmannen nekte å godta husleien min fordi den er høy?

Namsmannen skal legge dine faktiske boutgifter til grunn så lenge de er rimelige for husstanden din, vurdert ut fra boligmarkedet der du bor. Er utgiftene klart høyere enn det husstanden trenger, kan et lavere, nøkternt beløp legges til grunn i beregningen. Du kan ikke uten videre tvinges til å flytte, og vurderingen skal være konkret – klag hvis du mener den er feil.

Teller avdrag på boliglånet, eller bare rentene?

Betjening av boliglån på boligen du bor i, regnes som boutgift, og utgangspunktet er terminbeløpet du faktisk betaler – altså både renter og avdrag. Også her gjelder rimelighetsvurderingen: er lånet og boligen klart mer enn husstanden trenger, kan beløpet bli avkortet. Dokumenter terminbeløpet med nedbetalingsplan fra banken.

Hva gjør jeg når husleien øker midt i trekkperioden?

Meld fra til namsmyndigheten som besluttet trekket, og be om ny beregning. Trekket skal bygge på de faktiske boutgiftene dine, men justeres ikke automatisk når de endrer seg. Legg ved den nye leiekontrakten eller varselet om leieøkning. Du kan be om justering når som helst i trekkperioden, uten kostnad.