Vilkårene for gjeldsordning

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

To vilkår avgjør om du kan få gjeldsordning: Du må være varig ute av stand til å betjene gjelden din, og ordningen må ikke virke støtende. Begge er skjønnsmessige – og terskelen er lavere enn mange tror.

Vilkårene står i gjeldsordningsloven § 1-3, og det er namsmannen som vurderer dem når du søker. Mange gjeldsofre går i årevis og antar at de «sikkert ikke kvalifiserer» – uten noen gang å ha fått vurderingen gjort. Det er synd, for vurderingen er gratis, og etter regelendringene i 2025 plikter namsmannen å veilede deg gjennom hele prosessen. Denne artikkelen forklarer hva de to vilkårene faktisk betyr, hva som vektlegges, og hva som typisk fører til avslag.

Vilkår 1: «Varig ute av stand» til å betjene gjelden

Det første vilkåret handler om betalingsevnen din – ikke bare i dag, men i overskuelig fremtid. Spørsmålet namsmannen stiller, er i praksis: Er det realistisk at denne personen noen gang vil klare å betjene gjelden sin? Hvis svaret er nei, er du «varig ute av stand».

Vurderingen er konkret og helhetlig. Namsmannen ser blant annet på:

• Inntekten din – nå og fremover: lønn, trygd, pensjon og realistiske utsikter til endring.
• Gjeldens størrelse og sammensetning – hovedstol, renter og hvor raskt gjelden vokser.
• Alder og helse – hvor mange yrkesaktive år som gjenstår, og om helsen begrenser inntektsmulighetene.
• Forsørgeransvar og boutgifter – hva du realistisk sitter igjen med etter livsopphold.
• Eiendeler – om salg av eiendeler kunne dekket en vesentlig del av gjelden.

Merk at det ikke finnes noen beløpsgrense. En gjeld på 300 000 kroner kan være varig uoverkommelig for en ufør minstepensjonist, mens flere millioner kan være håndterbart for andre. Det avgjørende er misforholdet mellom gjeld og betalingsevne over tid. Et nyttig tankeeksperiment: Hvis alt du kan avse hver måned ikke engang dekker rentene, vokser gjelden uansett hvor hardt du prøver – da er situasjonen i praksis varig.

«Varig» betyr ikke «for alltid uansett hva»

Ingen kan spå fremtiden, og loven krever ikke sikkerhet – bare en realistisk vurdering. At du i teorien kunne vunnet i Lotto eller doblet inntekten, hindrer ikke at vilkåret er oppfylt. Motsatt kan en midlertidig krise – for eksempel noen måneder mellom to jobber – normalt ikke gi gjeldsordning, fordi problemet ikke er varig. Da finnes andre verktøy, som betalingsavtaler eller refinansiering.

Vilkår 2: Ordningen må ikke virke «støtende»

Det andre vilkåret er en sikkerhetsventil: Selv om du er varig ute av stand til å betale, skal gjeldsordning ikke åpnes hvis det ville «virke støtende» for andre skyldnere eller for den alminnelige betalingsmoralen i samfunnet. Tanken er at ordningen skal bevare sin legitimitet – folk flest skal kunne ha tillit til at gjeldsordning gis til dem som trenger og fortjener en ny start.

Momenter som kan trekke i retning av at en ordning virker støtende:

• Helt fersk gjeld – store låneopptak eller forbruk kort tid før søknaden, særlig hvis du måtte forstå at du ikke kunne betale.
• Gjeld fra straffbare forhold – for eksempel erstatningskrav etter bedrageri eller annen kriminalitet.
• Illojal opptreden overfor kreditorene – som å gjemme unna eiendeler, gi uriktige opplysninger eller forfordele enkelte kreditorer rett før søknaden.
• Stor andel gjeld av særlig karakter – for eksempel når det meste av gjelden nylig er stiftet på en måte som vitner om bevisst tilsidesettelse av kreditorene.

Det er viktig å lese denne listen riktig: Momentene fører ikke automatisk til avslag. Namsmannen gjør en helhetsvurdering, der også tiden som har gått, årsakene bak gjelden og situasjonen din i dag teller med. Gjeld som var problematisk da den oppsto, kan «blekne» med årene. Og helt vanlig forbruksgjeld – kredittkort og forbrukslån som vokste ut av kontroll i en vanskelig periode – er i seg selv ikke støtende. Det er slik gjeld de fleste gjeldsordninger består av.

Typiske grunner til avslag

I 2024 kom det rundt 4 500 søknader om gjeldsordning, mens omtrent 2 300 ordninger ble innvilget. Bak differansen ligger blant annet søknader som trekkes eller løses på annet vis underveis – men også avslag. De vanligste avslagsgrunnene er:

1. Situasjonen er ikke varig. Namsmannen vurderer at du med realistiske grep – økt inntekt, salg av eiendeler eller refinansiering – vil kunne betjene gjelden over tid.
2. For fersk gjeld. En vesentlig del av gjelden er stiftet så kort tid før søknaden at en ordning ville virke støtende. Ofte er løsningen her å la det gå noe tid og søke på nytt.
3. Mangelfulle eller uriktige opplysninger. Søknaden krever full åpenhet om gjeld, inntekt og eiendeler. Hull eller uriktigheter svekker både saken og tilliten.
4. Eiendeler som kunne vært solgt. Har du verdier utover et nøkternt nivå som kunne dekket en vesentlig del av gjelden, forventes det som regel at de realiseres først.

Hvis du får avslag

Et avslag er ikke nødvendigvis slutten. For det første kan namsmannens avgjørelse klages inn for tingretten – gebyret er ett rettsgebyr, 1 345 kroner (2026). For det andre er et avslag ofte «ikke nå» snarere enn «aldri»: Gjeld som var for fersk, eldes. En inntektssituasjon som var uavklart, avklares. Mange som får avslag første gang, får innvilget ordning ved en senere søknad.

Bruk gjerne tiden etter et avslag sammen med en gratis kommunal gjeldsrådgiver, som kan hjelpe deg å forstå begrunnelsen og legge en plan – enten mot ny søknad eller mot en avtale direkte med kreditorene.

Usikker på om du kvalifiserer? Slik finner du det ut

Du trenger ikke avgjøre dette alene, og du bør ikke prøve. Tre gratis veier til en vurdering:

• Namsmannen: Etter de nye reglene fra 2025 har namsmannen plikt til å veilede deg – også før du søker. Ta kontakt med namsmannen der du bor.
• NAV: Ring økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Du kan være anonym.
• Kommunen: Du har lovfestet rett til gratis økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17.

Og husk: siden egenforsøkskravet er fjernet, er veien fra «kanskje» til en faktisk vurdering kortere enn noen gang. Når du er klar, viser vi deg hvert steg i slik søker du gjeldsordning.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye gjeld må jeg ha for å få gjeldsordning?

Det finnes ingen beløpsgrense, verken nedre eller øvre. Vurderingen handler om forholdet mellom gjelden og betalingsevnen din: er du varig ute av stand til å betjene det du skylder, kan vilkåret være oppfylt enten gjelden er på to hundre tusen eller ti millioner kroner. En moderat gjeld kan være uoverkommelig med lav trygdeinntekt, mens en stor gjeld kan være håndterbar med høy lønn.

Kan jeg få gjeldsordning når gjelden er ren forbruksgjeld?

Ja. Forbrukslån og kredittkortgjeld er den vanligste gjeldstypen i norske gjeldsordninger, og slik gjeld er ikke i seg selv «støtende». Det som kan skape problemer, er store låneopptak helt nylig, særlig hvis du måtte forstå at du ikke kunne gjøre opp. Eldre forbruksgjeld som vokste ut av kontroll i en vanskelig livsfase, er nettopp det ordningen er laget for.

Hva betyr det at en gjeldsordning «virker støtende»?

Det er lovens sikkerhetsventil mot misbruk. En ordning kan nektes hvis den ville svekke folks tillit til systemet – typisk ved helt fersk gjeld, gjeld fra straffbare forhold eller illojal opptreden som å skjule eiendeler. Namsmannen gjør en helhetsvurdering der tiden som har gått og årsakene bak gjelden teller med. De aller fleste søkere med vanlig gjeldshistorikk rammes ikke av denne regelen.

Får jeg avslag hvis jeg eier bolig?

Nei, ikke automatisk. Du kan som hovedregel beholde en eid bolig som ikke overstiger husstandens rimelige behov, og boliglånet betjenes da ved siden av ordningen. Er boligen klart mer verdt enn behovet tilsier, kan namsmannen forutsette salg. Egen bolig er altså ikke noe hinder for å søke – men den inngår i helhetsvurderingen av økonomien din. Les gjerne mer om å beholde boligen under gjeldsordning hos Gjeldsordning.org.