Utleggsforretning steg for steg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En utleggsforretning er namsmannens formelle behandling av et krav som ikke er betalt: kreditor ber om utlegg, du får uttale deg, og namsmannen avgjør om det skal tas trekk i inntekten din, pant i noe du eier – eller ingenting. Prosessen er strengt lovstyrt, og du har rettigheter i hvert eneste steg.

Har du fått brev om at det er «begjært utlegg» mot deg, eller innkalling til utleggsforretning, er det naturlig å bli redd. Men en utleggsforretning er ingen rettssak og intet raid mot hjemmet ditt. De aller fleste gjennomføres som ren saksbehandling på namsmannens kontor, uten at du trenger å møte – og utfallet avhenger i stor grad av opplysningene du selv bidrar med.

Her går vi gjennom hele løpet: hva som må være på plass før kreditor kan begjære utlegg, brevene du får, fristene som gjelder, og de tre mulige utfallene.

Før begjæringen: varsel og tvangsgrunnlag

En kreditor kan ikke gå til namsmannen bare fordi en regning er forfalt. To ting må være på plass først.

Kravet må ha tvangsgrunnlag. Det klassiske er en dom fra forliksrådet eller tingretten, men de fleste pengekrav trenger ikke lenger dom: et gjeldsbrev med eksigibilitetsklausul (slik de fleste låneavtaler har) og et uimotsagt «skriftstykke» – i praksis en faktura du ikke har protestert på – er også tvangsgrunnlag. Det samme er skattekrav og andre offentlige krav. Les mer om tvangsgrunnlag – nøkkelen til tvangsinnkreving.

Du skal være varslet. Kreditor må som hovedregel sende deg et skriftlig varsel om tvangsfullbyrdelse med minst to ukers frist før begjæringen sendes. Varselet er din siste mulighet til å betale eller avtale en løsning før saken går til namsmannen – og gebyrene begynner å løpe.

Steg 1: Kreditor sender utleggsbegjæring

Begjæringen sendes namsmannen der du bor, med dokumentasjon av kravet og tvangsgrunnlaget. Samtidig påløper det offentlige gebyret: en begjæring om utlegg koster 0,69 rettsgebyr = 928 kr i 2026. Gebyret betales av kreditor, men legges til gjelden din sammen med eventuelle skrivesalærer – og det påløper selv om resultatet skulle bli «intet til utlegg». Dette er en av grunnene til at gjeld som går til rettslig inndriving alltid vokser; se oversikten over omkostninger ved rettslig inndriving.

Namsmannen kontrollerer at begjæringen er i orden: at tvangsgrunnlaget holder, at kravet er tilstrekkelig dokumentert og at varslingsreglene er fulgt. Er noe galt, kan begjæringen avvises eller sendes tilbake.

Steg 2: Foreleggelsen – ditt viktigste brev

Godtar namsmannen begjæringen, får du en foreleggelse: et brev som forteller at utleggsforretning er begjært, hvem som krever hva, og at du har en frist – normalt to uker – til å uttale deg. Dette brevet er din store mulighet til å påvirke utfallet, og det fortjener et ærlig svar samme hvor tungt det kjennes å åpne det.

I svaret ditt kan du gjøre tre ting:

• Protestere på kravet hvis du mener det er feil, betalt eller foreldet – legg ved dokumentasjon.
• Opplyse om økonomien din: inntekt, skattetrekk, faktiske boutgifter, forsørgeransvar og gjeld. Dette er avgjørende for at et eventuelt trekk blir riktig beregnet – oppgir du ingenting, beregner namsmannen ut fra tilgjengelige registre, og da kan trekket bli høyere enn det burde.
• Foreslå en løsning: mange kreditorer trekker begjæringen hvis du får til en betalingsavtale før forretningen holdes.

Send gjerne med kopi av husleiekontrakt eller boliglånsoversikt, lønnsslipp og dokumentasjon på barn du forsørger. Hva som teller som boutgifter, kan du lese om i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk.

Steg 3: Utleggsforretningen holdes

Selve «forretningen» er langt mindre dramatisk enn navnet. De aller fleste holdes som kontorforretning: en saksbehandler går gjennom kravet, opplysningene dine og offentlige registre – lønnsopplysninger, eiendomsregistre, motorvognregisteret, kontoopplysninger – og avgjør hva det kan tas utlegg i. Du trenger normalt ikke å møte, og namsmannen kommer svært sjelden hjem til folk; hjemmebesøk brukes bare unntaksvis, og da varsles du.

Namsmannen skal velge den dekningen som er til minst skade og ulempe for deg, og må respektere to grunnvern: du skal beholde nok av inntekten til livsopphold og bolig, og beslagsfrie eiendeler – nødvendige klær, vanlig innbo, arbeidsredskaper – kan ikke tas.

Steg 4: De tre mulige utfallene

Utleggstrekk. Har du lønn, trygd eller pensjon utover det du trenger til livsopphold og boutgifter, beslutter namsmannen som regel trekk i inntekten. Trekket går via arbeidsgiver eller NAV i inntil to år (lenger for skatt og bøter). Alt om beregning, satser og varighet finner du i artikkelen om utleggstrekk i lønn og trygd – og du kan prøve utleggstrekk-kalkulatoren for å se hvordan regnestykket slår ut for deg.

Utleggspant. Eier du bolig, bil, bankinnskudd eller andre verdier, kan namsmannen i stedet – eller i tillegg – ta pant i dem. Pantet gir kreditor sikkerhet og mulighet til senere å begjære tvangssalg. Les mer om utleggspant i bolig, bil og eiendeler.

«Intet til utlegg». Har du verken inntekt over livsoppholdsgrensen eller eiendeler det kan tas pant i, avsluttes forretningen med resultatet «intet til utlegg». Kravet består, og resultatet registreres som betalingsanmerkning – men ingen kan trekke deg under det loven sier du skal leve av.

Etter forretningen: registrering og klage

Resultatet av utleggsforretningen meldes til Løsøreregisteret. Både utleggstrekk og «intet til utlegg» gir betalingsanmerkning – den slettes straks kravet er gjort opp. En utleggsbegjæring avbryter dessuten foreldelsen av kravet, slik at kreditor får ny frist.

Er du uenig i utfallet, kan du klage. Et utleggstrekk kan du klage på når som helst i trekkperioden – for eksempel hvis økonomien din endrer seg – og klagen koster ingenting. Namsmannen vurderer saken på nytt, og fastholdes avgjørelsen, går den videre til tingretten. Slik gjør du det: klag på utleggstrekket.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg møte opp til utleggsforretningen?

Nesten aldri. De fleste utleggsforretninger gjennomføres som kontorforretning hos namsmannen, basert på skriftlige opplysninger og registeropplysninger, uten at du er til stede. Du får beskjed i foreleggelsen om hvordan forretningen holdes. Det viktigste du gjør, er å svare skriftlig innen fristen og dokumentere inntekt, boutgifter og forsørgeransvar – det påvirker utfallet langt mer enn personlig oppmøte.

Hva koster en utleggsforretning meg?

Gebyret for en utleggsbegjæring er 0,69 rettsgebyr, som utgjør 928 kroner i 2026, og i tillegg kommer ofte skrivesalær til kreditors inkassoselskap eller advokat. Kostnadene legges til gjelden din, og gebyret påløper selv om resultatet blir «intet til utlegg». Selve behandlingen hos namsmannen krever ellers ingen betaling fra deg, og å klage er gratis.

Kan namsmannen komme hjem til meg?

Det skjer svært sjelden. Hovedregelen er kontorforretning, og utlegg i eiendeler besluttes som regel ut fra registre og opplysninger i saken. Hjemmebesøk brukes bare unntaksvis, for eksempel når det er nødvendig å registrere løsøre, og da blir du varslet på forhånd. Namsmannen kan uansett aldri ta beslagsfrie eiendeler som nødvendige klær, vanlig innbo og arbeidsredskaper.

Hva bør jeg gjøre når jeg får foreleggelsen?

Svar innen fristen, selv om du ikke kan betale. Protester skriftlig hvis kravet er feil eller foreldet, og legg uansett ved dokumentasjon på inntekt, skattetrekk, boutgifter og barn du forsørger, slik at et eventuelt trekk blir riktig beregnet. Vurder samtidig å kontakte kreditor om en betalingsavtale, og bruk gjerne NAVs gratis gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 for å få hjelp til helheten.