Hva er gjeldsordning?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Gjeldsordning er norsk lovs egen nødutgang for mennesker som aldri vil klare å betale gjelden sin. Etter en ordningsperiode – normalt fem år – slettes restgjelden, og du får en reell ny start. Det er gratis å søke, og siden 2025 søker du direkte hos namsmannen.

For mange gjeldsofre er ordet «gjeldsordning» første gang de hører at det faktisk finnes en vei ut. Ikke en snarvei, og ikke en gavepakke – men en lovfestet, velprøvd ordning som tusenvis av nordmenn gjennomfører. Gjeldsordningsloven kom allerede i 1992, nettopp fordi lovgiverne så at mennesker med håpløs gjeld ble sittende fast i et livslangt kreditorjag som verken de eller samfunnet var tjent med.

Denne artikkelen gir deg hele bildet: hva en gjeldsordning egentlig er, hvem den er for, hvordan prosessen foregår, hva du beholder underveis – og hva som skjer den dagen ordningen er fullført. Underveis lenker vi til grundigere artikler om hvert enkelt steg. Vil du gå enda dypere, er Gjeldsordning.org et eget nettsted viet nettopp gjeldsordning.

Gjeldsordning kort fortalt

En gjeldsordning er en rettslig bindende avtale mellom deg og alle kreditorene dine, inngått etter reglene i gjeldsordningsloven. Kjernen er et bytte: I en ordningsperiode på normalt fem år lever du på et lovbestemt livsopphold pluss rimelige boutgifter, og alt du tjener utover dette går til kreditorene. Til gjengjeld slettes hele restgjelden når perioden er fullført – uansett hvor mye eller lite kreditorene har fått dekket underveis.

Det er verdt å stoppe opp ved det siste punktet, for det er her gjeldsordningen skiller seg fra alle andre løsninger: Gjelden blir faktisk borte. Ikke utsatt, ikke refinansiert, ikke flyttet – slettet. En person som skylder tre millioner kroner og bare klarer å betale inn noen hundre tusen i løpet av perioden, er like fullt gjeldfri den dagen ordningen er gjennomført.

Gjeldsordningen omfatter som hovedregel all gjelden din – forbrukslån, kredittkort, inkassokrav, skattegjeld og det meste annet. Pantesikret gjeld, typisk boliglån, står i en særstilling: har du bolig, betjenes boliglånet innenfor boligens verdi ved siden av ordningen, slik at du på visse vilkår kan beholde boligen.

Hvem er gjeldsordning for?

Loven stiller to hovedvilkår, begge i gjeldsordningsloven § 1-3. For det første må du være varig ute av stand til å betjene gjelden din. Det betyr at det ikke er nok å ha det trangt akkurat nå – namsmannen ser på inntekt, gjeld, alder og utsikter fremover, og vurderer om det er realistisk at du noen gang vil klare å betale. For det andre må en gjeldsordning ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet – en sikkerhetsventil som blant annet fanger opp helt fersk forbruksgjeld eller gjeld fra straffbare forhold.

Begge vilkårene er skjønnsmessige, og det finnes mye praksis om hvor grensene går. Vi går gjennom dem i detalj i artikkelen om vilkårene for gjeldsordning. Det viktige her er dette: Terskelen er ikke så høy som mange tror, og du trenger ikke vurdere den selv. Namsmannen har plikt til å veilede deg, og en søknad koster ingenting – heller ikke i prestisje.

Veien til gjeldsordning – steg for steg

Prosessen følger et fast mønster, og namsmannen leder deg gjennom den:

1. Søknad. Du søker hos namsmannen der du bor, på politiets skjema «Søknad om gjeldsforhandling». Etter regelendringene 1. januar 2025 kreves det ikke lenger at du har forsøkt å ordne opp på egen hånd først. Les den praktiske gjennomgangen i slik søker du gjeldsordning.
2. Åpning av gjeldsforhandling. Oppfyller du vilkårene, åpnes gjeldsforhandling. Du får fire måneders betalingsutsettelse, og åpningen kunngjøres hos Brønnøysundregistrene slik at alle kreditorer får meldt kravene sine innen en frist på seks uker. Mer om dette i artikkelen om gjeldsforhandlingsperioden.
3. Forslag til ordning. Sammen med namsmannen setter du opp et forslag: hva du skal leve av, hva du skal betale, og hvor lenge ordningen skal vare.
4. Frivillig eller tvungen ordning. Godtar kreditorene forslaget – og taushet i tre uker regnes som samtykke – blir ordningen frivillig. Protesterer noen, kan tingretten likevel stadfeste en tvungen gjeldsordning. Forskjellen forklarer vi i frivillig eller tvungen gjeldsordning.
5. Ordningsperioden. Normalt fem år der du følger betalingsplanen. Ved særlig belastende sosiale forhold kan perioden settes kortere.
6. Gjelden slettes. Når perioden er fullført, er restgjelden borte – og du kan begynne å bygge opp igjen. Se etter gjeldsordningen.

Hva lever du av underveis?

Mange ser for seg at en gjeldsordning betyr fem år på eksistensminimum. Det stemmer ikke. Du beholder et lovbestemt beløp til livsopphold – fastsatt i en egen forskrift og justert hvert år – pluss faktiske, rimelige boutgifter. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med egne satser for par og tillegg for barn. Det er nøkternt, men det er til å leve av, og det er forutsigbart: ingen kreditor kan røre dette beløpet. Full oversikt over satsene finner du i artikkelen om livsoppholdssatser ved gjeldsordning.

Alt du tjener utover livsopphold og boutgifter, går til kreditorene etter en fastsatt fordeling. Får du arv, gevinst eller en solid lønnsøkning i perioden, skal det som hovedregel også tilfalle kreditorene – men bare i selve ordningsperioden. Den gamle regelen om en «etterperiode» på to år etter fullført ordning ble fjernet fra 2025.

Fordeler og ulemper

Gjeldsordning er et sterkt virkemiddel, og det er lurt å se begge sider før du søker:

For de fleste som kvalifiserer, veier fordelene tungt: alternativet er gjerne et liv med utleggstrekk, anmerkninger og renter som vokser raskere enn du klarer å betale – uten noen sluttdato.

Tallene: du er i godt selskap

Gjeldsordning er ingen marginal ordning. I 2024 – siste hele år med sikre tall – kom det inn rundt 4 500 søknader om gjeldsordning, og omtrent 2 300 gjeldsordninger ble innvilget. Etter at de nye reglene trådte i kraft 1. januar 2025, økte søknadstallet med rundt 50 prosent tidlig i 2025. Bak veksten ligger ikke bare trangere tider, men også at lovgiver bevisst har gjort ordningen mer tilgjengelig – blant annet ved å fjerne kravet om egenforsøk. Hele oversikten over endringene finner du i nye regler for gjeldsordning.

Samtidig viser gapet mellom dem som kunne kvalifisert (50 000–70 000 personer) og dem som faktisk søker, at skam og manglende kunnskap fortsatt holder folk tilbake. Hvis du kjenner deg igjen, er det verdt å minne om: Gjeldsordningsloven ble laget for deg. Å bruke den er ikke å snike i køen – det er å bruke en rettighet Stortinget har gitt deg.

Gratis å søke – og gratis hjelp på veien

Det koster ingenting å søke gjeldsordning. Ingen gebyrer, ingen krav om advokat. Namsmannen har etter de nye reglene en utvidet plikt til å veilede deg gjennom hele prosessen – fra utfylling av søknaden til forslaget er på plass. Se mer om namsmannen og namsfogdene.

Trenger du hjelp før eller ved siden av søknaden, finnes det flere gratistilbud: NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 (hverdager 9–15, du kan være anonym) og kommunens gjeldsrådgiver, som du har lovfestet krav på etter sosialtjenesteloven § 17. Mange opplever at bare én samtale gjør veien videre langt mindre skremmende.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer en gjeldsordning?

Ordningsperioden er normalt fem år. Etter regelendringene fra 1. januar 2025 kan perioden settes kortere når særlig belastende sosiale forhold tilsier det – for eksempel alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov. Fem år er likevel fortsatt hovedregelen, og i enkelte tilfeller kan perioden også settes lenger. Når perioden er fullført, slettes restgjelden.

Blir all gjeld slettet ved gjeldsordning?

Som hovedregel omfattes all gjeld du har når gjeldsforhandling åpnes – forbrukslån, kredittkort, inkassogjeld, skattekrav og det meste annet – og det som står igjen ved periodens slutt, slettes. Pantesikret gjeld, typisk boliglån, står i en særstilling: den betjenes innenfor pantets verdi hvis du beholder boligen. Enkelte kravstyper kan få særskilt behandling i ordningen, og namsmannen forklarer hva som gjelder i din sak.

Koster det noe å søke gjeldsordning?

Nei. Å søke gjeldsordning er gratis – det er ingen søknadsgebyrer, og du trenger ikke advokat. Namsmannen plikter å veilede deg gjennom prosessen uten kostnad, og både NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 og kommunens gjeldsrådgiver er gratis hjelpetilbud du kan bruke før og under søknadsprosessen.

Kan jeg få gjeldsordning mer enn én gang?

Ja, etter lovendringene fra 1. januar 2025 er det mulig å få gjeldsordning mer enn én gang. Hovedregelen er at det må ha gått minst fem år siden forrige ordning ble fullført, og vurderingen er strengere enn ved første gangs søknad. Les mer i artikkelen om gjeldsordning for andre gang.

Mister jeg boligen min hvis jeg får gjeldsordning?

Ikke nødvendigvis. Loven lar deg beholde eid bolig som ikke overstiger husstandens rimelige behov, og boliglånet betjenes da innenfor boligens verdi ved siden av ordningen. Er boligen klart mer verdt enn det husstanden trenger, kan salg bli aktuelt. Dette vurderes konkret i hver sak – se artikkelen om boligen din under gjeldsordning.