Ordliste om gjeld, inkasso og økonomi

Ordlisten forklarer 85 sentrale begreper om gjeld, inkasso og tvangsinndrivelse på en enkel og forståelig måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring, eller bruk bokstavnavigasjonen for å hoppe i lista.

A

Akkord: En avtale der kreditor sletter deler av gjelden mot at resten betales, ofte som ett engangsbeløp. Brukes når full betaling er urealistisk og noe er bedre enn ingenting for kreditor. Kalles også gjeldsettergivelse, og er en form for utenrettslig løsning.
Avbrytelse av foreldelse: At foreldelsesfristen nullstilles og begynner å løpe på nytt. Skjer når du erkjenner gjelden – for eksempel ved delbetaling eller betalingsløfte – eller når kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller utleggsbegjæring. Se foreldelse av gjeld.

B

Beslagsfrihet: Reglene i dekningsloven § 2-3 følgende om hva som ikke kan tas utlegg i: nødvendige klær, vanlig innbo, arbeidsredskaper og personlige eiendeler av begrenset verdi. Se det namsmannen ikke kan ta.
Betalingsanmerkning: En registrering hos kredittopplysningsbyråene om misligholdt gjeld. Kan tidligst registreres én måned etter at kreditor har tatt rettslige skritt, og skal slettes straks kravet er betalt – ellers senest etter fire år. Se hva en betalingsanmerkning er.
Betalingsoppfordring: Inkassoforetakets formelle krav etter at saken er gått til inkasso, med minst 14 dagers betalingsfrist (inkassoloven § 10). Gebyret er maksimalt 113 kr i 2026. Er den eldre enn seks måneder, må den sendes på nytt før rettslige skritt. Se betalingsoppfordring.
Betalingsplan (avdragsordning): En avtale med kreditor eller inkassoforetaket om å betale gjelden i faste avdrag over tid. De fleste kreditorer godtar en realistisk plan fremfor et usikkert tap, men vær ærlig om hva du klarer – en plan som ryker, svekker tilliten.
Betjeningsevne: Din evne til å betale renter og avdrag ved siden av vanlige levekostnader. Banken må vurdere betjeningsevnen etter utlånsforskriften, inkludert en stresstest der renten øker. Se betjeningsevne – nøkkelen til ja fra banken.
Boutgifter: Boligutgiftene som dekkes i tillegg til livsoppholdssatsen ved trekk og gjeldsordning: husleie eller boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnader og nødvendig vedlikehold. Strøm og innboforsikring regnes ikke som boutgift. Se boutgifter ved utleggstrekk.

D

Debitor (skyldner): Den som skylder penger – personen et krav retter seg mot. Kalles også skyldner. Motparten, den som har penger til gode, kalles kreditor. I inkassosaker er det du som mottar kravene, som er debitor.
Dekningsprinsippet: Regelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om at et bud ved tvangssalg bare kan stadfestes når det dekker alle heftelser med bedre prioritet enn kravet til den som har begjært salget. Kan i praksis stanse tvangssalg av høyt belånte boliger.

E

Egeninkasso: At kreditor selv driver inn sitt eget forfalte krav i stedet for å bruke inkassoforetak. Kreditor kan da kreve de faste gebyrene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring etter inkassoforskriften. Motsatsen er fremmedinkasso.
Eksigibel: At noe kan tvangsfullbyrdes direkte hos namsmannen uten dom. Et gjeldsbrev er eksigibelt når skyldneren har vedtatt at gjelden kan inndrives uten søksmål (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2). De fleste låneavtaler fra banker har en slik eksigibilitetsklausul.

F

Foreldelse: At et krav faller bort fordi kreditor ikke har holdt det i live i tide. Hovedregelen er tre år, mens gjeldsbrev og pengelån foreldes etter ti år. Foreldet gjeld kan ikke kreves inn. Se foreldelse av gjeld.
Foreldelsesfrist: Fristen før et krav foreldes: tre år som hovedregel (foreldelsesloven § 2) og ti år for gjeldsbrev og pengelån (§ 5) – men rentene foreldes alltid etter tre år. Etter dom eller forlik løper en ny frist på ti år.
Forfall: Datoen et krav senest skal betales. Etter forfall kan kreditor kreve forsinkelsesrente, og tidligst 14 dager etter forfall kan purring eller inkassovarsel med gebyr sendes.
Forliksklage: Klagen som bringer et pengekrav inn for forliksrådet – ofte kreditors første rettslige skritt. Gebyret er 1,54 rettsgebyr, det vil si 2 071 kr i 2026, og legges normalt på gjelden din hvis du taper. Se forliksrådet og forliksklage.
Forliksrådet: Norges laveste domstol, med sekretariat hos politiet/namsfogden. Behandler de fleste pengekrav gjennom megling og dom, og behandlingen er obligatorisk før tingretten i de fleste gjeldssaker. Se forliksrådet og forliksklage.
Forsinkelsesrente: Renten som løper på pengekrav etter forfall, uten at det trengs egen avtale. Fastsettes hvert halvår: fra 1. juli 2026 er satsen 12,25 % per år. Kommer i tillegg til eventuelle gebyrer og salærer. Se forsinkelsesrente.
Fravikelse (utkastelse): Tvungen utflytting fra bolig, gjennomført av namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 – oftest på grunn av ubetalt husleie. Du skal varsles på forhånd og kan som regel avverge utkastelsen ved å gjøre opp. Husleieloven gir leietakere et særskilt vern.
Fraværsdom: Dom som avsies når innklagede ikke svarer på forliksklagen eller ikke møter i forliksrådet. Kravet legges da normalt uprøvd til grunn, og dommen blir tvangsgrunnlag. Svar derfor alltid, selv om du ikke kan betale. Het tidligere uteblivelsesdom.
Fremmedinkasso: At innkrevingen settes bort til et inkassoforetak med bevilling fra Finanstilsynet. Foretaket krever inn på vegne av kreditor og kan legge på inkassosalær innenfor lovens maksimalsatser. De fleste inkassosaker i Norge er fremmedinkasso.
Frivillig gjeldsordning: Gjeldsordning som kreditorene godtar frivillig. Kreditorer som ikke protesterer innen tre uker, regnes for å ha samtykket. Blir det ikke enighet, kan du be om tvungen gjeldsordning. Se frivillig eller tvungen.

G

Gjeld: Penger du skylder andre – lån, kreditter, ubetalte regninger eller offentlige krav. Gjeld kan være sikret eller usikret, og misligholdt gjeld kan ende hos inkasso og namsmann. Start med å få full oversikt over gjelden.
Gjeldsbrev: En skriftlig, ubetinget erkjennelse av å skylde penger – standard ved banklån. Gjeldsbrev foreldes først etter ti år, og med eksigibilitetsklausul er det tvangsgrunnlag uten dom. Rentene foreldes likevel etter tre år.
Gjeldsforhandling: Perioden etter at namsmannen har åpnet gjeldsforhandling: du får fire måneders betalingsutsettelse, kreditorene varsles med seks ukers frist, og det utarbeides et forslag til gjeldsordning. Se gjeldsforhandlingsperioden.
Gjeldsgrad: Samlet gjeld målt mot brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter grensen ved fem ganger inntekten – med høyere gjeldsgrad skal banken normalt si nei til mer lån. Refinansiering uten økt gjeld kan likevel være mulig.
Gjeldsoffer: En person som har mistet kontrollen over egen gjeld, ofte uforskyldt gjennom sykdom, samlivsbrudd, arbeidsløshet eller kausjonsansvar. Ordet beskriver situasjonen – ikke personen. Les mer om hva et gjeldsoffer er.
Gjeldsordning: Den lovfestede ordningen etter gjeldsordningsloven (1992) som lar personer som er varig ute av stand til å betjene gjelden, bli gjeldfrie – normalt etter fem år. Søknaden leveres namsmannen og er gratis. Se hva gjeldsordning er.
Gjeldsordningsperiode: Tiden en gjeldsordning varer – normalt fem år. Ved særlig belastende sosiale forhold, som alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov, kan perioden settes kortere. Når perioden er fullført, slettes restgjelden som omfattes av ordningen.
Gjeldsregistrene: Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon viser all din usikrede gjeld – forbrukslån, kredittkort og kjøpekreditter – men ikke boliglån eller billån (per 2026). Gratis innsyn for deg selv. Se få full oversikt over gjelden.
Gjeldsrådgiver: Fagperson som hjelper deg med oversikt, budsjett, forhandlinger med kreditorer og søknader. Kommunen plikter å tilby gratis økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17. Se kommunal gjeldsrådgiver.
God inkassoskikk: Lovkravet i inkassoloven § 8 om at inndriving ikke skal utsette skyldneren for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Trusler, trakassering og villedende opplysninger er forbudt. Brudd kan klages gratis inn for Finansklagenemnda Inkasso. Se god inkassoskikk.

H

Hovedstol: Selve det opprinnelige kravet – lånebeløpet eller regningen – uten renter, gebyrer og salærer. Innbetalinger dekker ofte renter og omkostninger først, slik at hovedstolen blir stående lenger. Hovedstolens størrelse avgjør også hvor høyt inkassosalær som lovlig kan kreves.

I

Inkasso: Innkreving av forfalte pengekrav, regulert av inkassoloven fra 1988 med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet. Skjer enten som egeninkasso eller gjennom inkassoforetak. Se inkasso steg for steg.
Inkassosalær: Erstatningen skyldneren må betale for inkassokostnadene. Maksimalsatsene i inkassoforskriften avhenger av hovedstolen – fra 187,50 kr for krav inntil 500 kr til 5 400 kr for krav over 250 000 kr (lett salær, 2026). Se inkassosalær og gebyrer og lett og tungt salær.
Inkassosatsen: Grunnsatsen alle purregebyrer og inkassosalærer beregnes ut fra. I 2026 er inkassosatsen 750 kr (opp fra 700 kr i 2025). Purregebyret er 1/20 (38 kr) og betalingsoppfordringen 3/20 (113 kr). Fastsettes årlig av Justisdepartementet og kunngjøres av Finanstilsynet.
Inkassovarsel: Skriftlig varsel om at kravet går til inkasso hvis det ikke betales innen minst 14 dager (inkassoloven § 9). Kan sendes tidligst 14 dager etter forfall, med gebyr på maksimalt 38 kr i 2026. Se purring og inkassovarsel.
Innkrevingsmyndigheten: Skatteetatens samlede innkrevingsapparat fra 1. januar 2026, der Statens innkrevingssentral, skatteinnkrevingen og bidragsinnkrevingen er slått sammen (innkrevingsloven 2025). Nye utleggstrekk samordnes til ett trekk per skyldner, og ordningen rulles gradvis ut gjennom 2026.
Intet til utlegg: Resultatet når namsmannen ikke finner inntekt eller eiendeler å ta utlegg i. Kravet består, du får en betalingsanmerkning, og foreldelsen avbrytes. Se «intet til utlegg».

K

Kausjonist: En som garanterer for en annens gjeld og må betale hvis låntakeren ikke gjør det. Kausjonister har krav på informasjon og fraråding etter finansavtaleloven. Kausjonsansvar er en av de vanligste veiene uforskyldt inn i gjeldskrise.
Konkurs (privatperson): Privatpersoner kan slås konkurs, men gjelden slettes ikke – den består også etter konkursen. Konkurs er derfor sjelden noen løsning for privatpersoner; gjeldsordning er ordningen som faktisk gir en vei ut av håpløs gjeld.
Kreditor (fordringshaver): Den som har et pengekrav mot en annen – for eksempel en bank, et strømselskap eller staten. Kalles også fordringshaver. Motparten er debitor (skyldneren). Kreditor kan kreve inn selv eller sette saken bort til et inkassoforetak.
Kredittopplysning: Opplysninger om økonomien din – inntekt, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger – som kredittopplysningsbyråer som Bislab, Experian, Dun & Bradstreet og Creditsafe utleverer ved kredittvurdering. Reguleres av kredittopplysningsloven (2019), og du har gratis innsyn. Se sjekk egne anmerkninger.
Kredittscore: Et tallmål på hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg, beregnet av kredittopplysningsbyråene ut fra inntekt, gjeld, alder og betalingshistorikk. En betalingsanmerkning gir svært lav score. Byråene bruker ulike modeller, så scoren varierer fra byrå til byrå.
Kredittsjekk: Innhenting av kredittopplysninger om deg før noen innvilger lån, kreditt eller fakturaavtale. Den som sjekker, må ha saklig behov, og du skal alltid få et gjenpartsbrev som viser hvem som har sjekket deg og hvilke opplysninger som ble utlevert.
Kredittsperre: En frivillig sperre du kan legge på deg selv hos kredittopplysningsbyråene, slik at kredittsjekker avvises og nye lån i praksis stanses. Gratis, og et effektivt vern mot impulslån og ID-tyveri. Se kredittsperre.
Kredittvurdering: Långiverens samlede vurdering av om du bør få kreditt, basert på kredittopplysninger, gjeldsregistrene og opplysningene du selv gir. Det er kreditor som sier ja eller nei – kredittopplysningsbyrået leverer bare tallgrunnlaget. Lovpålagt før forbrukslån og kredittkort kan innvilges.

L

Lett og tungt salær: Inkassoforskriftens to salærtrinn. Lett salær gjelder i utgangspunktet; tungt salær – det dobbelte – kan kreves når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. For krav inntil 10 000 kr er maksimum 600 kr lett og 1 200 kr tungt (2026, uten mva.).
Livsopphold: Det du og husstanden har rett til å beholde til mat, klær, strøm og andre alminnelige utgifter før noe kan trekkes til gjeld – i tillegg til rimelige boutgifter. Se livsopphold ved utleggstrekk.
Livsoppholdssatser: De veiledende månedssatsene for livsopphold ved utleggstrekk og gjeldsordning. Fra 1. juli 2026: 11 388 kr for enslige og 9 644 kr per person for gifte/samboende, pluss barnetillegg etter alder. Justeres hvert år 1. juli. Se satsene med tabell.
Lønnstrekk: Dagligtale for utleggstrekk i lønn: arbeidsgiver plikter å trekke beløpet namsmannen har fastsatt og betale det til kreditor. Fra 2026 samordnes nye trekk gradvis til ett trekk per skyldner via a-meldingen. Barnetrygd kan det aldri trekkes i.

M

Medhjelpersalg: Den vanlige formen for tvangssalg av bolig: tingretten oppnevner en medhjelper – normalt en eiendomsmegler – som selger boligen mest mulig som et ordinært salg. Gir som regel bedre pris enn tvangsauksjon, men ofte fortsatt under markedsverdi.
Medlåntaker: En som tar opp lånet sammen med hovedlåntakeren og er solidarisk ansvarlig for hele beløpet – ikke bare halvparten. Kreditor kan kreve alt av den ene hvis den andre ikke betaler. Se solidaransvar.
Motregning: At kreditor dekker kravet sitt i penger du har til gode, i stedet for å kreve betaling – for eksempel at Skatteetaten tar skattepenger du skulle fått igjen, til dekning av bøter eller bidragsgjeld. Krever at kravene står mot hverandre.

N

Namsfogd: Tittelen på den som leder namsmannsarbeidet i mange politidistrikter – som namsfogden i Oslo. Namsfogden er namsmann for sitt område og håndterer utleggsforretninger, fravikelser og søknader om gjeldsordning. Sekretariatet for forliksrådet ligger også hos namsfogden.
Namsmann: Den offentlige myndigheten som gjennomfører tvangsinnkreving – utleggstrekk, utleggspant – og behandler søknader om gjeldsordning. Organisert under politiet, ofte som namsfogd. Namsmannen har også veiledningsplikt overfor deg. Se hvem er namsmannen.

O

Omstartslån: Boliglån fra spesialiserte banker til deg med betalingsanmerkninger eller inkassosaker, mot pant innenfor boligens verdi. Renten er høyere enn på vanlige boliglån, og anmerkningene slettes når gjelden innfris. Se omstartslån.

P

Pant: Sikkerhet i en bestemt eiendel, oftest bolig eller bil. Betaler du ikke, kan panthaveren kreve tvangssalg av eiendelen og ta dekning foran andre kreditorer. Lån med pant gir lavere rente enn usikret gjeld, fordi kreditors risiko er mindre.
Preklusjon: At et krav faller bort fordi det ikke ble meldt i tide. I gjeldsordningssaker faller krav fra finans- og inkassoforetak bort hvis de ikke meldes innen seksukersfristen fra kunngjøringen – med unntak for pantesikrede krav (regel fra 1. januar 2025).
Purregebyr: Gebyret kreditor kan legge på en purring eller et inkassovarsel – maksimalt 38 kr i 2026, som er 1/20 av inkassosatsen på 750 kr. Purring uten gebyr kan sendes når som helst; gebyr krever at det har gått 14 dager fra forfall.
Purring: En påminnelse om en ubetalt regning. Purring med gebyr kan tidligst sendes 14 dager etter forfall og må gi minst 14 dagers betalingsfrist. Purregebyret er maksimalt 38 kr i 2026. Kreditor kan også hoppe over purringen og sende inkassovarsel direkte.

R

Realkausjon: Å stille pant i egen eiendom som sikkerhet for en annens lån, uten selv å være låntaker. Kausjonisten risikerer boligen sin hvis låntakeren misligholder. Finansavtaleloven (2020) gir kausjonister sterkt vern. Se refinansiere med pant i andres bolig.
Refinansiering: Å erstatte ett eller flere lån med et nytt – oftest for å samle dyr gjeld til lavere rente, gjerne med pant i bolig. Ofte det første grepet som bør vurderes ved gjeldsproblemer. Se hva refinansiering er.
Restskatt: Skatt du skylder etter skatteoppgjøret. Ubetalt restskatt kreves inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som kan beslutte lønnstrekk og motregne i penger du har til gode – uten å gå veien om domstolene. Se Skatteetaten og restskatt.
Rettsgebyr: Statens grunngebyr for behandling i domstolene og hos namsmannen – 1 345 kr i 2026 (forkortes R). Andre gebyrer beregnes i rettsgebyr: forliksklage koster 1,54 R (2 071 kr) og begjæring om utlegg 0,69 R (928 kr) i 2026.

S

Samlelån: Ett nytt lån som innfrir flere smålån, kreditter og inkassokrav, slik at du sitter igjen med én rente og én regning. Med pant i bolig blir renten lavest; usikrede samlelån lønner seg bare ved reell rentegevinst. Se samle smålån og kreditter.
Sikret og usikret gjeld: Sikret gjeld har pant i en eiendel (boliglån, billån); usikret gjeld har ikke (forbrukslån, kredittkort, inkassokrav). Usikret gjeld har høyest rente og vises i gjeldsregistrene. Ved knapphet bør sikret gjeld på bolig alltid betales først.
Skriftstykke: Tvangsfullbyrdelseslovens betegnelse på faktura og andre skriftlige krav. Et skriftstykke skyldneren ikke har innvendinger mot, er særlig tvangsgrunnlag (§ 7-2 bokstav f) – kreditor kan da gå rett til namsmannen uten dom. Bestrid derfor uriktige krav skriftlig og tidlig.
Solidaransvar: At flere hefter for hele gjelden sammen – «én for alle, alle for én». Kreditor kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dere, som deretter må kreve tilbake fra de andre. Vanlig for medlåntakere og ektefeller med felles lån.
Sosialtjenesteloven § 17: Lovbestemmelsen som gir deg rett til opplysning, råd og veiledning fra kommunen – inkludert økonomi- og gjeldsrådgivning. Tilbudet er gratis og gjelder alle, ikke bare mottakere av sosialhjelp. Se kommunal gjeldsrådgiver.
Standardkompensasjon: Et fast beløp kreditor kan kreve ved forsinket betaling i næringsforhold – 430 kr fra 1. juli 2026 – i tillegg til forsinkelsesrenten. Gjelder bare næringsdrivende og offentlige myndigheter som skyldnere, aldri forbrukere. Fastsettes av Finanstilsynet hvert halvår.
Startlån: Behovsprøvd boliglån fra kommunen (Husbanken-ordningen) for deg med langvarige boligfinansieringsproblemer. Kan brukes til refinansiering når husstanden står i fare for å miste boligen. Flytende rente er ca. 4,0 % (medio 2026). Se startlån som refinansiering.
Statens innkrevingssentral: Etaten som krever inn bøter, gebyrer og en rekke andre offentlige krav, med egen namsmyndighet. Fra 1. januar 2026 er SI en del av den nye Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Se Statens innkrevingssentral.

T

Tingretten: Domstolenes førsteinstans. I gjeldssaker stadfester tingretten tvungen gjeldsordning, behandler tvangssalg, avgjør klager på namsmannens beslutninger og overprøver forliksrådets dommer. Å klage til tingretten i en gjeldsordningssak koster ett rettsgebyr – 1 345 kr i 2026.
Tvangsfullbyrdelse: At et krav gjennomføres med statens makt etter tvangsfullbyrdelsesloven (1992) – utleggstrekk, utleggspant, tvangssalg eller fravikelse. Krever tvangsgrunnlag og varsel til skyldneren. Namsmannen og tingretten står for gjennomføringen.
Tvangsgrunnlag: Det kreditor må ha for å kreve tvangsfullbyrdelse: dom, kjennelse eller rettsforlik – eller et særlig tvangsgrunnlag som eksigibelt gjeldsbrev eller uimotsagt skriftstykke. Se tvangsgrunnlag.
Tvangssalg: Tvungent salg av pantsatte eiendeler – oftest bolig – for å dekke gjeld. Begjæres for tingretten og gjennomføres normalt som medhjelpersalg. Bud er bindende i minst seks uker. Se tvangssalg av bolig.
Tvungen gjeldsordning: Gjeldsordning som tingretten stadfester selv om én eller flere kreditorer protesterer (gjeldsordningsloven § 5-4). Sikkerhetsventilen som hindrer at enkeltkreditorer blokkerer en løsning. Se frivillig eller tvungen gjeldsordning.

U

Utenrettslig gjeldsordning: En frivillig, privat avtale med alle kreditorene om nedbetaling, rentefrys eller delvis sletting av gjeld – uten namsmann og domstol. Settes ofte opp med hjelp fra en gjeldsrådgiver. Se betalingsavtale og utenrettslig gjeldsordning.
Utlegg: Fellesbetegnelsen på det namsmannen kan beslutte for å dekke et krav: utleggstrekk i inntekt eller utleggspant i eiendeler. Krever tvangsgrunnlag, og gebyret for en utleggsbegjæring er 928 kr i 2026 – det påløper selv om resultatet blir intet til utlegg.
Utleggsforretning: Namsmannens behandling av en utleggsbegjæring: økonomien din kartlegges, og det besluttes trekk i inntekt, pant i eiendeler eller intet til utlegg. Du varsles på forhånd og kan uttale deg. Se utleggsforretning steg for steg.
Utleggspant: Panterett namsmannen stifter i noe du eier – bolig, bil, konto eller andre eiendeler – som sikkerhet for kreditors krav. Gir ikke kreditor penger der og da, men åpner for å begjære tvangssalg senere. Se utleggspant.
Utleggstrekk: Tvungent trekk i lønn, trygd eller pensjon besluttet av namsmannen, etter at du er sikret livsopphold og boutgifter. Hovedregelen er at et trekk varer maksimalt to år. Se utleggstrekk i lønn og trygd.
Utlånsforskriften: Forskriften som styrer bankenes utlånspraksis: maksimal gjeldsgrad på fem ganger brutto årsinntekt, stresstest av betjeningsevnen og krav om avdrag ved høy belåning. Refinansiering uten økt gjeld er unntatt fra flere av kravene – det kan åpne bankdøren for deg.

Ø

Økonomirådstelefonen (55 55 33 39): NAVs landsdekkende telefon for økonomi- og gjeldsrådgivning, åpen hverdager 9–15. Gratis, og du kan være anonym. Et godt første steg når du ikke vet hvor du skal begynne. Se NAV økonomi- og gjeldsrådgivning.