God inkassoskikk – dette har du krav på

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Inkassoselskapet har ikke lov til å skremme, presse eller plage deg. Loven krever at all inkasso skjer i samsvar med «god inkassoskikk» – og bryter selskapet reglene, kan hele salærkravet falle bort.

Mange gjeldsofre opplever inkassobrev og telefoner som en jevn strøm av press. Da er det godt å vite at makten ikke er ensidig: inkassoloven § 8 slår fast at inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk, og at det er forbudt å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Dette er ikke en vag hedersregel – det er en lovbestemmelse med reelle konsekvenser for selskaper som tråkker over streken.

Denne artikkelen forklarer hvor grensene går, hvilke plikter inkassoselskapet har overfor deg, og hva du gjør hvis du mener reglene er brutt.

Hva betyr «god inkassoskikk»?

Inkassoloven fra 1988 regulerer all inkassovirksomhet i Norge, og § 8 er lovens etiske ryggrad. Bestemmelsen sier to ting: inkasso skal utøves i samsvar med god inkassoskikk, og det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Kjernen er at inkassoselskapet har lov til å kreve inn penger – men ikke med hvilke som helst midler. Pågangen skal være saklig, korrekt og forholdsmessig. Selskapet skal gi deg riktige opplysninger om kravet og konsekvensene, holde en profesjonell tone og respektere at du er en part med rettigheter, ikke en motstander som skal knekkes. Kravet gjelder hele prosessen: brev, telefoner, SMS, e-post og eventuelle besøk.

Vil du ha hele loven forklart i sammenheng, kan du lese inkassoloven enkelt forklart.

Dette har inkassoselskapet ikke lov til

Loven lister ikke opp hvert enkelt forbud – vurderingen er om metoden gir urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Men gjennom praksis fra Finansklagenemnda og Finanstilsynet er grensene godt opptrukket. Dette er typiske eksempler på brudd:

• Trusler om noe selskapet ikke kan gjøre. For eksempel å true med politianmeldelse, «svartelisting» eller umiddelbar betalingsanmerkning for å presse frem betaling. En betalingsanmerkning krever rettslig skritt pluss én måned – å antyde noe annet er villedende.
• Å involvere andre i gjelden din. Å kontakte arbeidsgiver, naboer, familie eller å utforme henvendelser slik at utenforstående skjønner at det gjelder inkasso, er som hovedregel i strid med god inkassoskikk.
• Trakasserende pågang. Svært hyppige telefoner, oppringninger på urimelige tidspunkter eller en aggressiv, nedlatende eller truende tone.
• Villedende opplysninger. Feil beløp, uriktige påstander om hva som skjer hvis du ikke betaler, eller brev som er utformet for å ligne dokumenter fra domstol eller namsmann.
• Inndriving av omtvistede krav. Har du kommet med en saklig innsigelse mot kravet, skal inkassopågangen stanses til tvisten er avklart. Fortsatt press mot et bestridt krav er et klassisk brudd på god inkassoskikk.
• Gebyrer og salærer ut over lovens satser. Purregebyr på maks 38 kr og betalingsoppfordring maks 113 kr ved egeninkasso, salær etter faste maksimalsatser ved fremmedinkasso – og aldri gebyrer i tillegg til salæret, som trer i stedet for dem (2026-tall). Sjekk kravet ditt med inkassosalær-kalkulatoren.

Dette har selskapet faktisk lov til

Skal du vurdere om noe er et brudd, må du også vite hva som er lovlig – ellers er det lett å bruke krefter på klager som ikke fører frem. Inkassoselskapet kan sende purringer, inkassovarsel og betalingsoppfordring, ringe deg på dagtid i et rimelig omfang, legge på lovlige gebyrer og forsinkelsesrente (12,25 % per år i 2. halvår 2026), og varsle om rettslige skritt de faktisk kan ta – som forliksklage eller begjæring om utlegg.

Det kan føles ubehagelig nok. Men ubehag alene er ikke lovbrudd; loven rammer det urimelige. En saklig påminnelse om et reelt krav er lovlig – ti telefoner på en uke er det ikke.

Frister og formkrav selskapet må følge

God inkassoskikk henger sammen med lovens formelle løp. Kort oppsummert: purring eller inkassovarsel kan tidligst sendes 14 dager etter forfall, inkassovarselet skal gi deg minst 14 dagers betalingsfrist, og betalingsoppfordringen skal også ha minst 14 dagers frist. En betalingsoppfordring som er eldre enn seks måneder, må sendes på nytt før selskapet kan gå til rettslige skritt. Hele løpet – med alle frister og beløp – finner du i inkasso steg for steg.

Feil i dette løpet, for eksempel for korte frister eller manglende inkassovarsel, betyr at salærkravet kan være uberettiget. Det er derfor verdt å sjekke datoene i brevene dine før du betaler omkostningene.

Konsekvensen av brudd: salæret kan falle bort

Inkassoloven har en sanksjon som virkelig betyr noe for deg: Har inkassoselskapet opptrådt i strid med god inkassoskikk eller brutt sentrale regler i loven, kan plikten din til å erstatte inkassokostnadene falle bort. Da skylder du fortsatt selve hovedkravet – gjelden forsvinner ikke – men salær og gebyrer kan du slippe. På store eller langvarige saker kan det utgjøre flere tusen kroner.

I tillegg fører Finanstilsynet tilsyn med inkassoforetakene. Selskaper som gjentatte ganger bryter loven, risikerer pålegg og i ytterste konsekvens å miste inkassobevillingen. Klagen din har derfor betydning ut over din egen sak.

Slik klager du på brudd på god inkassoskikk

1. Dokumentér. Ta vare på brev, e-poster og SMS-er. Noter dato og innhold i telefonsamtaler mens du husker dem.
2. Klag skriftlig til inkassoselskapet. Beskriv konkret hva du mener er i strid med god inkassoskikk, og hva du krever – for eksempel at salæret frafalles. Selskapet plikter å behandle klagen.
3. Gå videre til Finansklagenemnda Inkasso. Får du ikke medhold, eller ikke svar innen rimelig tid, klager du gratis til Finansklagenemnda. Les mer om fremgangsmåten i klage på inkassoselskapet.
4. Vurder å varsle Finanstilsynet ved grove eller gjentatte brudd. Tilsynet behandler ikke enkeltkrav, men bruker meldinger i tilsynsarbeidet.

Husk at en klage på selskapets oppførsel er noe annet enn å være uenig i selve kravet. Mener du at kravet er feil, skal du i stedet bestride det – gjerne med malen brev for å bestride et krav.

Ny inkassolov er vedtatt – men gjelder ikke ennå

I mai 2026 vedtok Stortinget en ny inkassolov som skal avløse loven fra 1988. Den er ikke trådt i kraft per juli 2026, og ventes tidligst å gjelde fra 2027. Frem til da er det dagens regler – inkludert § 8 om god inkassoskikk – som gjelder fullt ut. Alt i denne artikkelen bygger på gjeldende rett.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassoselskapet ringe arbeidsgiveren min?

Som klar hovedregel nei. Å kontakte arbeidsgiver, familie eller andre utenforstående om gjelden din regnes normalt som urimelig ulempe og er i strid med god inkassoskikk. Noe annet er at namsmannen ved et senere utleggstrekk må involvere arbeidsgiver for selve trekket – men det er en lovregulert prosess, ikke noe inkassoselskapet kan gjøre for å presse deg.

Hvor ofte har inkassoselskapet lov til å ringe meg?

Loven setter ingen eksakt grense, men pågangen må samlet sett være rimelig. Enkelte saklige henvendelser er lovlig; hyppige oppringninger, telefoner sent på kvelden eller en truende og nedlatende tone kan være urimelig påtrykk i strid med § 8. Opplever du dette, bør du notere tidspunktene og klage – først til selskapet, deretter til Finansklagenemnda Inkasso.

Hva skjer med gjelden hvis selskapet har brutt god inkassoskikk?

Selve gjelden består – brudd på god inkassoskikk sletter ikke hovedkravet. Men plikten din til å dekke inkassosalær og omkostninger kan falle helt eller delvis bort, og det kan utgjøre betydelige beløp. I tillegg kan Finanstilsynet reagere mot selskapet med pålegg eller i alvorlige tilfeller tap av bevilling.

Er det brudd på god inkassoskikk å sende inkasso på et krav jeg er uenig i?

Ja, som hovedregel. Har du fremmet en saklig, reell innsigelse mot kravet, skal ordinær inkassopågang stanses til tvisten er avklart – uenigheten hører hjemme i forliksrådet, ikke hos inkassoselskapet. Sørg for å bestride skriftlig og begrunnet, så du kan dokumentere at kravet var omtvistet da pågangen fortsatte.