Gjeldsordning

Gjeldsordning for andre gang

Hovedregelen er én gang i livet – men det finnes unntak. Dette skal til.

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Har du hatt gjeldsordning før og havnet i uføret igjen, er ikke døren stengt. Fra 1. januar 2025 åpner loven for gjeldsordning mer enn én gang – som hovedregel tidligst fem år etter at den forrige ordningen ble fullført.

Få regler i gjeldsordningsloven har betydd mer for enkeltmennesker enn denne endringen. I den gamle loven var gjeldsordning i utgangspunktet en engangsmulighet: hadde du fått den én gang, skulle det helt ekstraordinære omstendigheter til for å få den igjen. Det rammet hardt – for livet slutter ikke å skje selv om man har vært gjennom en gjeldsordning. Ny sykdom, nytt samlivsbrudd, ny arbeidsløshet eller kausjonsansvar kunne kaste folk ut i en gjeldskrise nummer to, uten den nødutgangen alle andre hadde.

Denne artikkelen forklarer hva som gjelder nå: hovedregelen om fem år, hva som ligger i «særlige tilfeller», hvordan namsmannen vurderer en andregangssøknad – og hvordan du søker. Er du usikker på grunnvilkårene, les gjerne vilkårene for gjeldsordning først.

Kort oppsummert

Er det mulig?
Ja – fra 1. januar 2025 kan gjeldsordning gis mer enn én gang (gjeldsordningsloven § 1-4)
Hovedregelen
Tidligst 5 år etter at forrige ordning ble fullført
Særlige tilfeller
Kan åpne for ordning også tidligere
Vilkårene ellers
De samme som første gang: varig ute av stand + ikke støtende
Koster det noe?
Nei – å søke er gratis, og du søker namsmannen direkte

Fra engangsmulighet til reell nødutgang

Før 2025 var utgangspunktet i loven at gjeldsordning bare skulle innvilges én gang i livet. Tanken var at ordningen var et så sterkt inngrep overfor kreditorene at den måtte forbeholdes ett forsøk. Erfaringen viste imidlertid at engangsregelen kunne virke mot sin hensikt: mennesker som uforskyldt havnet i ny gjeldskrise, ble stående uten noen vei ut – ofte resten av livet, med utleggstrekk og «intet til utlegg» som fast følge.

Med endringsloven som trådte i kraft 1. januar 2025, ble dette lagt om. Gjeldsordningsloven § 1-4 åpner nå for at gjeldsordning kan gis mer enn én gang. Terskelen er høyere enn ved første gangs ordning – men den er ikke lenger uoverstigelig. Endringen er en del av den samme reformpakken som fjernet egenforsøkskravet og innførte preklusjonsregelen; hele bildet får du i nye regler for gjeldsordning.

Hovedregelen: tidligst fem år etter fullført ordning

Lovens hovedregel er at ny gjeldsordning tidligst kan åpnes fem år etter at den forrige ordningen ble fullført. Merk hva fristen regnes fra: ikke fra da du fikk ordningen, men fra da du hadde gjennomført den. Hadde du en femårig ordning som ble fullført i 2022, er du altså i utgangspunktet ikke aktuell for en ny åpning før i 2027.

Femårsregelen har en klar begrunnelse. Gjeldsordning bygger på tillit – hos kreditorene og i samfunnet – og den tilliten tåler ikke at ordningen fremstår som en dør man kan gå ut og inn av. Samtidig anerkjenner loven at fem år er lang tid, og at et menneske som har holdt seg gjeldfri i årene etter en fullført ordning og så rammes på nytt, ikke er en gjenganger, men et menneske livet har truffet to ganger.

Ble den forrige ordningen din opphevet på grunn av mislighold – i stedet for fullført – står du svakere. Da vil både forhistorien og støtende-vurderingen veie tyngre. Les om forskjellen i artikkelen om mislighold og opphevelse.

Særlige tilfeller: unntaket fra femårsregelen

Femårsregelen er en hovedregel, ikke en absolutt sperre. I særlige tilfeller kan gjeldsordning åpnes tidligere. Loven angir ikke noen uttømmende liste over hva som er «særlig», men det ligger i ordet at det skal mer til enn at gjelden er blitt tung igjen. Momenter som kan trekke i retning av unntak, er blant annet at den nye gjelden i det alt vesentlige skyldes forhold utenfor din kontroll – alvorlig sykdom, uførhet eller andre livshendelser du ikke kunne verge deg mot – og at situasjonen ellers er så fastlåst at det vil være urimelig å la deg vente.

Vurderingen er konkret og skjønnsmessig, og det er namsmannen – og ved uenighet i siste instans retten – som tar stilling. Ikke forhåndsdøm din egen sak: fremstår tanken på å søke som håpløs, er det nettopp namsmannens jobb å vurdere den, og namsmannen har plikt til å veilede deg også om denne vurderingen.

Slik vurderes en andregangssøknad

Utover tidskravet i § 1-4 gjelder de samme grunnvilkårene som første gang: du må være varig ute av stand til å betjene gjelden, og en ordning må ikke virke støtende. Men i støtende-vurderingen får forhistorien din en naturlig plass. Namsmannen vil typisk se på:

Ingen av punktene er alene avgjørende. Poenget er helheten: fremstår du som et menneske som trenger og fortjener en ny sjanse, eller som en som har innrettet seg på kreditorenes bekostning? De aller fleste i den første kategorien har en reell mulighet.

Slik søker du – samme vei som sist, men enklere

Prosessen er den samme som ved første gangs gjeldsordning – og enklere enn den var da mange andregangssøkere var gjennom sin første runde. Egenforsøkskravet er fjernet: du søker namsmannen direkte med politiets skjema «Søknad om gjeldsforhandling», uten først å måtte dokumentere at du har forsøkt å ordne opp selv. Å søke er gratis. Hele løpet er beskrevet i slik søker du gjeldsordning.

To praktiske råd på veien: Vær helt åpen om historikken – namsmannen finner uansett den forrige ordningen, og åpenhet styrker troverdigheten din. Og legg gjerne ved en kort, ærlig redegjørelse for hvordan den nye gjelden oppsto; det er nettopp den fortellingen vurderingen kommer til å handle om. Trenger du hjelp til å sette den opp, er kommunal gjeldsrådgiver gratis, og NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 kan veilede deg anonymt.

Det er ingen skam å trenge gjeldsordning to ganger. Loven ble endret nettopp fordi lovgiver så at livet kan ramme samme menneske flere ganger – og at et samfunn som gir folk én sjanse, men aldri to, blir et hardere samfunn enn vi vil ha.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg virkelig få gjeldsordning mer enn én gang?

Ja. Fra 1. januar 2025 åpner gjeldsordningsloven § 1-4 for gjeldsordning mer enn én gang. Hovedregelen er at ny ordning tidligst kan åpnes fem år etter at den forrige ble fullført, og i særlige tilfeller kan det skje enda tidligere. Grunnvilkårene er de samme som første gang: varig manglende betalingsevne, og ordningen må ikke virke støtende.

Når begynner femårsfristen å løpe?

Fristen regnes fra den forrige gjeldsordningen ble fullført – altså fra du hadde gjennomført hele ordningsperioden – ikke fra da ordningen ble åpnet eller vedtatt. Fullførte du en ordning i 2022, er du etter hovedregelen tidligst aktuell for ny åpning i 2027. I særlige tilfeller kan gjeldsordning likevel åpnes før det er gått fem år.

Hva regnes som «særlige tilfeller»?

Loven angir ingen uttømmende liste, men det siktes til situasjoner der det ville være urimelig å la deg vente – typisk der den nye gjelden i det vesentlige skyldes forhold utenfor din kontroll, som alvorlig sykdom eller uførhet, og situasjonen er fastlåst. Vurderingen er skjønnsmessig og gjøres konkret av namsmannen, så ikke avskriv saken din på forhånd.

Stiller jeg svakere fordi jeg har hatt gjeldsordning før?

Terskelen er noe høyere enn ved første gangs ordning, og forhistorien inngår i vurderingen av om en ny ordning vil virke støtende. Men en fullført ordning uten mislighold, kombinert med ny gjeld som skyldes livshendelser du ikke rår over, taler til din fordel. Å søke er gratis, og namsmannen plikter å veilede deg – det koster deg ingenting å få saken vurdert.

Kilder og videre lesing

Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.