Gjeldsrådgivning er gratis – men tiden med rådgiveren er verdifull. Med noen timers forberedelse kan første møte handle om løsninger i stedet for leting etter papirer. Her er den komplette sjekklisten.
Først det viktigste: manglende forberedelse er aldri en grunn til å utsette å be om hjelp. Både NAVs gjeldsrådgivningstelefon 55 55 33 39 og kommunens gjeldsrådgiver tar imot deg akkurat der du er – også med posten uåpnet og oversikten i kaos. Mange rådgivere bruker gjerne første møte nettopp på å skape oversikt sammen med deg.
Men kan du møte forberedt, vinner du mye: rådgiveren ser helheten raskere, dere kommer fortere til tiltakene, og du unngår ekstra runder fordi et tall manglet. Denne artikkelen viser hva du bør samle, hvilke oversikter som er gull verdt, og hvilke spørsmål du bør stille.
Kort oppsummert
- Viktigst å ha med
- Gjeldsoversikt, inntektsdokumentasjon og faste utgifter
- Hvor finner jeg tallene?
- Gjeldsregistrene, skattemeldingen, nettbanken og inkassobrevene
- Hva om jeg ikke rekker alt?
- Møt opp likevel – rådgiveren hjelper deg med resten
- Koster det noe?
- Nei, kommunal gjeldsrådgivning og NAV-telefonen er gratis
Derfor lønner forberedelsen seg
En gjeldsrådgiver jobber med tre spørsmål: Hvor stor er gjelden? Hva har du å betjene den med? Og hvilke verktøy passer – betalingsavtaler, forhandling, refinansiering eller gjeldsordning? Alle tre krever tall. Kommer du med tallene klare, kan rådgiveren bruke kompetansen sin på det du faktisk trenger: å vurdere løsninger, prioritere krav og forhandle. Kommer du uten, går første møte med til innhenting – som også er greit, men det koster deg uker med venting til neste time.
Forberedelsen har dessuten en effekt på deg: mange opplever at bare det å samle papirene og se tallene svart på hvitt gir en følelse av kontroll de ikke har hatt på lenge. Det er første steg fra offerrolle til handling.
Dokumentene du bør samle
Legg alt i én mappe – fysisk eller digital. Ikke få panikk om noe mangler; ta med det du har.
- Inntekt: de siste lønnsslippene, vedtak om trygd eller andre ytelser, og siste skattemelding.
- Gjeld: låneavtaler, kredittkortavtaler, siste faktura eller saldooversikt per lån – og utskrift fra gjeldsregistrene (se neste avsnitt).
- Inkasso og krav: alle purringer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer og brev fra namsmannen – også de uåpnede. Rådgiveren har sett tusen uåpnede konvolutter før.
- Boligutgifter: husleiekontrakt eller boliglånsoversikt, siste strømregning, kommunale avgifter, felleskostnader.
- Faste utgifter ellers: forsikringer, barnehage/SFO, barnebidrag, abonnementer – kontoutskrifter for de siste 2–3 månedene fanger opp det meste.
- Familiesituasjon: antall barn og alder, samvær, og om du er gift/samboer – det påvirker både livsoppholdsberegninger og løsninger.
- Eventuelle trekk: vedtak om utleggstrekk eller avtaler om lønnstrekk, hvis du har slike.
Lag en gjeldsoversikt – kartet over situasjonen
Det mest verdifulle enkeltdokumentet du kan ha med, er en samlet gjeldsoversikt: hvem du skylder, hvor mye, til hvilken rente, og hvor langt hvert krav har kommet (purring, inkasso, namsmann). Slik lager du den:
- Hent usikret gjeld fra gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene gir gratis innsyn i alle forbrukslån, kredittkort og kjøpekreditter i ditt navn – oppdatert og komplett. Boliglån og billån er ikke med, så de legger du til selv.
- Sjekk skattemeldingen. Der står gjeld per långiver ved siste årsskifte – nyttig for å fange opp det du har glemt.
- Gå gjennom inkassobrevene. Noter kravets størrelse, salær og renter, og hvilket inkassoselskap som har saken.
- Fyll alt inn i malen vår: gjeldsoversikt-malen er laget for akkurat dette, med kolonnene rådgiveren trenger.
Usikker på om du har betalingsanmerkninger? Du har rett til gratis innsyn hos kredittopplysningsbyråene – se sjekk hvilke anmerkninger du har.
Sett opp et enkelt budsjett
Rådgiveren trenger å vite hva som faktisk kommer inn og går ut hver måned. Det trenger ikke være avansert: inntekter på én side, faste og løpende utgifter på den andre. Bruk gjerne budsjettkalkulatoren vår, eller les slik setter du opp et budsjett som holder. Vær ærlig – et pyntet budsjett lurer bare deg selv, og rådgiveren har taushetsplikt og null interesse av å dømme forbruket ditt.
Spørsmålene du bør stille rådgiveren
Skriv ned spørsmålene dine på forhånd – i møtet er det lett å glemme halvparten. Noen forslag som passer de fleste:
- Hvilke av kravene mine haster mest – og hvilke kan vente? (Se også prioriter riktig.)
- Bør jeg forsøke betalingsavtaler eller forhandling med kreditorene – og kan dere hjelpe meg med det?
- Er refinansiering realistisk i min situasjon – eller vil det gjøre vondt verre?
- Kan gjeldsordning være aktuelt for meg – og hva vil det i så fall bety i praksis?
- Hva bør jeg betale – og ikke betale – frem til neste møte?
- Hvem gjør hva videre: hva tar dere, og hva må jeg gjøre selv?
- Har jeg rettigheter eller støtteordninger jeg ikke bruker – for eksempel økonomisk sosialhjelp eller bostøtte?
Tips: Ta med noen å støtte deg på hvis du gruer deg – en partner, venn eller annen du stoler på. Det er helt vanlig, og fire ører hører mer enn to. Les mer om hvordan møtet foregår i første møte med gjeldsrådgiveren.
Kvelden før: en siste sjekk
Gå gjennom mappen en siste gang: gjeldsoversikt, inntektsdokumentasjon, utgifter, inkassobrev, spørsmålslisten. Sjekk tid og sted – eller telefonnummer og klokkeslett hvis rådgivningen skjer per telefon. Og senk skuldrene: du skal ikke opp til eksamen. Rådgiveren er på ditt lag, hjelpen er gratis, og alt du har samlet gjør bare laget sterkere. Skulle noe mangle, ordner dere det sammen.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjer hvis jeg møter helt uforberedt til gjeldsrådgivning?
Da hjelper rådgiveren deg med å skaffe oversikten – det er en del av jobben, og du blir ikke avvist eller «underkjent». Prisen er først og fremst tid: første møte går med til kartlegging, og tiltakene kommer i møte to eller tre. Har du mulighet, gir selv en halvtimes forberedelse – som å hente utskrift fra gjeldsregistrene – merkbart raskere fremdrift.
Hvor finner jeg en samlet oversikt over all gjelden min?
Ingen enkeltkilde viser absolutt alt, men kombinasjonen er kraftig: gjeldsregistrene viser all usikret gjeld (forbrukslån, kredittkort, kjøpekreditter) gratis og oppdatert, skattemeldingen viser gjeld per långiver ved årsskiftet, og inkassobrev og nettbank fyller ut resten. Før alt inn i gjeldsoversikt-malen, så har du dokumentet rådgiveren ønsker seg mest.
Må jeg fortelle rådgiveren om absolutt alt – også det jeg skammer meg over?
Ja, og det er tryggere enn det høres ut. Rådgiveren har taushetsplikt, og løsningene blir bare riktige hvis bildet er komplett – et utelatt lån eller en skjult spillegjeld kan velte en ellers god plan. Husk at rådgivere møter alle slags historier hver uke og ikke er der for å dømme. Det du forteller, brukes til én ting: å finne veien ut for deg.
Hvor lang tid tar det å få time hos gjeldsrådgiver?
Det varierer fra kommune til kommune – noen steder får du time i løpet av dager, andre steder kan det ta uker når pågangen er stor. Ring derfor heller i dag enn i morgen, og bruk ventetiden på sjekklisten i denne artikkelen. Haster det – for eksempel ved varsel om tvangssalg eller stans i strøm – si tydelig fra; slike saker skal prioriteres. NAV-telefonen 55 55 33 39 kan gi råd med én gang.
Kilder og videre lesing
- NAV – økonomi- og gjeldsrådgivning, telefon 55 55 33 39
- Sosialtjenesteloven § 17 – rett til økonomisk rådgivning – Lovdata
- Gjeldsregisteret – gratis innsyn i egen usikret gjeld
- Skatteetaten – skattemeldingen som kilde til gjeldsoversikt
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.